Nedlatende forenkling: Klevmark mener Stine Bergo sine argumenter drukner i en nedlatende alminneliggjøring av studentene som intet mer enn «litt for harde på flaska».
Nedlatende forenkling: Klevmark mener Stine Bergo sine argumenter drukner i en nedlatende alminneliggjøring av studentene som intet mer enn «litt for harde på flaska».Foto: Privat

–⁠ Hvis studie­turen for deg var russetid, har du gått glipp av noe

Svarer på kritikken: –⁠ Generaliseringen av en gruppe studenter som uselvstendige og bortskjemte, kjenner jeg verker litt i mitt kunsthistoriehjerte. Men, jeg får vel bare bedøve smerten med en Vodka Redbull, skriver Julie Margrethe Klevmark.

Praha har så mye å by på! Det kan i alle fall samtlige av årets deltagere på IFIKKs studietur gå gode for. Vi koste oss i både større og mindre grupper, så fantastisk kunst og arkitektur, og delte våre opplevelser med hverandre under arrangerte fellesmiddager. Med godt humør og plastrede gnagsår bar ofte turen videre ut på byen. En syndig handling, ifølge forrige ukes kommentar i Universitas, der skribenten i rollen som Hermine Grang, ikke så beskjedent forenkler hele opplegget til en dårlig planlagt rølpetur.

Bakgrunn: –⁠ Studietur er russetid, bare i Øst-Europa med billig sprit og døgnåpne utesteder

Var vi på samme studietur? Det var det spørsmålet som falt meg inn da jeg leste kommentaren. Vi opplevde guidet tur på Prahaborgen, Kafka-museet, byvandringer, St. Agnes klosters oppsiktsvekkende samling av middelalder og tidlig renessansekunst, og for å ikke glemme Klementinum og et nærmest tårevått øyeblikk i møte med et av verdens vakreste biblioteker. De nevnte er bare noen av mange aktiviteter som studentene fikk glede av. Disse opplevelsene kan jeg snakke om i timevis, men nå må positive TripAdvisor-anmeldelser og kulturtante-tendenser settes til side. Nå handler det nemlig om fylla og den generelle studentens mangel på kulturelle interesser.

Student­un­der­sø­kelsen: Mange ønsker å reise på utveksling, men få velger det

Det kan ikke nektes for at hensynsløst fulle nordmenn på studietur kan være både pinlig og urovekkende. Men urovekkende er det også at skribenten bak forrige ukes kommentar tilsynelatende ikke har fått med seg, eller kanskje bare har valgt å ignorere, at flere studenter tok del i nevnte aktiviteter. Vel å merke var flere av disse aktivitetene planlagt før avreise, så all hyllest til de turansvarlige i fagutvalgene på IFIKK. Takk til alle som frivillig har brukt tid og energi på det man trygt kan kalle et voksent initiativ. Dette ble imidlertid ikke tatt hensyn til i kommentaren. Det er da ikke overaskende, at det å ta på seg rollen som et overmodig skolelys, for noen kan virke som å se flisen i andres øye men ikke bjelken i sitt eget. Ja, vi er voksne. Det innebærer å ta ansvar for egen læring uten at fakultetet burde trenge å holde oss i nakkeskinnet. Hvis studieturen for deg var russetid, ja da har du sannelig gått glipp av noe.

Å stemple den «jevne» studenten som en sprittørst fyllefant, uten interesse for verken studie eller kulturen i landet man besøker, minner mer om den kvalmende ettersmaken av et dagen derpå måltid fra McDonald’s.

Det er verdt å nevne at det råder enighet på visse punkter. Å være sulten på kunnskap, og kanskje også sette krav til faglig innhold, er jo selvfølgelig ikke tullete holdninger. Tvert imot kan flere obligatoriske og fagrelaterte aktiviteter på studieturer, sammenlignes med en god tsjekkisk middag i gamlebyen. Det er tilfredsstillende og kan fort gjøre deg ivrig på mer. Men å stemple den «jevne» studenten som en sprittørst fyllefant, uten interesse for verken studie eller kulturen i landet man besøker, minner mer om den kvalmende ettersmaken av et dagen derpå måltid fra McDonald’s. Hensikten var kanskje å vektlegge viktigheten av faglig tyngde på studietur. Allikevel drukner argumentene i en nokså nedlatende alminneliggjøring av studentene som intet mer enn «litt for harde på flaska».

Jeg sitter i det minste igjen med et lite savn, og flere bekjentskaper enn det jeg hadde før avreise. Årets studietur har ført til rike kulturopplevelser, nydannede kollokvie-grupper og flere å prate med på skolen. Med alt dette er kanskje ugyldiggjort om man valgte å avslutte de lange dagene i Praha med et glass, kanskje to, eller en god del mer. Generaliseringen av en gruppe studenter som uselvstendige og bortskjemte, uvitende om godene og mulighetene vi har, kjenner jeg verker litt i mitt kunsthistoriehjerte. Men, jeg får vel bare bedøve smerten med en Vodka Redbull.

Les også: –⁠ Hvordan få Oslo­stu­denter til å engasjere seg?