Systemet må endres: -- Når kravene gjør at det ikke finnes kvalifiserte lektorer i fag, så må kravene fjernes, skriver Berg.
Systemet må endres: – Når kravene gjør at det ikke finnes kvalifiserte lektorer i fag, så må kravene fjernes, skriver Berg.Illustrasjon: Øivind Hovland

–⁠ Gi meg en lektor med skitt under neglene

–⁠ Mange arbeidsplasser vektlegger «relevant arbeidserfaring». Hvorfor gjør ikke høgskoler og universiteter det samme? spør journalist i Universitas, Rasmus Gorset Berg.

Jeg husker godt den første gangen jeg skulle gjøre et telefonintervju. Spørsmålene var skrevet ned og gjennomgått. PC-en sto klar foran meg, fingrene var plantet på tastaturet, og mobilen var koblet til handsfreeʼn. Dette hadde jeg lest om, dette hadde jeg studert ... og det gikk til helvete. Etter andre spørsmål hadde intervjuobjektet allerede svart på nesten alt jeg lurte på, og jeg mistet helt tråden. I stedet for å ta meg sammen takket jeg for meg og la på. All min teoretiske erfaring betydde nada.

I forrige utgave av Universitas kunne du lese om Tine Eide, som mener praktisk kompetanse blir nedprioritert i praktiske fag. Eide vikarierer som universitetslektor på institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet, og til tross for hennes imponerende resymé fra arbeidslivet mangler hun forskningskvalifikasjoner som trengs for å jobbe som lektor. For å si det noe enklere, skulle vi fått et fag som lærer deg å bli konge, hadde ikke Kong Harald vært kvalifisert til å undervise i det.

Bakgrunn: –⁠ Praktisk kompetanse blir nedprioritert i praktiske fag

Når det kommer til lektortittel er det altså ikke nok å være ekstremt god eller erfaren i noe. I tillegg må man drive forskning, eller ha brukt massevis av ekstra tid på skolebenken. Hele poenget med de fleste studier er å forberede studenter på arbeidslivet, og om alle undervisere på en linje har samme bakgrunn og grunnlag går studentene glipp av verdifulle synspunkter fra de med variert praktisk erfaring. Vi trenger mangfold i en lærerstab. Praktisk og teoretisk erfaring burde i det minste likestilles, og i fag som leder til en jobb med mye praktisk arbeid, burde den praktiske erfaringen vektlegges mer. Hadde jeg vært med i «Game of Thrones» ville jeg tross alt heller lært drageridning av Daenerys enn av Sam, selv om han sikkert har lest ganske mye om det.

Her har kunstnerne skjønt det. For å bli lektor eller professor i et kunstfag holder det med mye anerkjent arbeid i feltet og dokumenterte kurs, oppgaver, studier eller relevant vitnemål. Hvor høy grad du kan oppnå avhenger av den praktiske erfaringen din. Dermed har de med mye erfaring i kunstneriske felter en snarvei inn i undervisningsverdenen dersom de ønsker det. Da kan de bruke glansdagene på kunst, sex, dop og det de måtte ønske, for så å trekke seg tilbake i en sikker lektorstilling når de er klare for familielivet. De er gode i det de gjør, og er dermed kvalifisert til å lære det bort. I andre yrker som ikke er kunstneriske, må man da altså tilbake til skolebenken om man i senere tid ønsker å bli lektor.

Skulle vi fått et fag som lærer deg å bli konge, hadde ikke Kong Harald vært kvalifisert til å undervise i det

Problemet er at for å være høgskole eller universitet må de ha en viss mengde ansatte med mastergrad eller høyere. Men skolene kan gjøre unntak. Skal det ansettes lektor i et fag hvor de ikke forventer å finne noen med både relevant arbeidserfaring og doktorgrad kan man lyse ut lærerstilling istedenfor lektor. Kravene til teoretisk erfaring senkes, man får tilgang til flere kandidater, og det blir lettere å skape en variert lærerstab. Dette er ikke en løsning på problemet, det er symptombehandling på en kronisk sykdom. Når kravene gjør at det ikke finnes kvalifiserte lektorer i fag, så må kravene fjernes. Ikke ta til takke med å ansette lærere på dårligere lønn enn lektor!

Lærere advarer studenter i video: –⁠ Karma kommer og biter deg

Nå mener jeg selvsagt ikke at teoretisk erfaring er meningsløst. En av de største utfordringene med praktiske arbeidsfelt, som journalistikk, sykepleier eller IT, er at de er under konstant utvikling og praktisk erfaring kan bli utdatert. Det er derfor man trenger forskning og analyse slik at undervisningen alltid holder seg oppdatert og alltid forbereder studentene best mulig på arbeidslivet. Men man må sette foten på gasspedalen en god del før man får sertifikatet, og en femåring kan ikke sitte hjemme og se på bilder av Karsten og Petra i barnehagen og forvente at nye venner kommer bankende på døra. Når så mange situasjoner i livet avhenger av praktisk erfaring, er det merkelig at det ikke blir mer verdsatt hos undervisere.

Løsningen virker åpenbar. Er det fag som skal lære deg noe praktisk, la undervisere kvalifisere seg på samme måte som undervisere i kunstneriske fag. Kjære kunnskapsdepartement, denne får dere fra meg gratis: Har du praktisk erfaring på høyeste nivå? Du kan bli professor. Har du gjennomført godkjent stipendprogram for praktisk arbeid? Gjør vei for ny førsteamanuensis! Har du dokumentert omfattende praktisk arbeid som tilsvarer nivå for doktorgrad? Du er en førstelektor, du! Og har du anerkjent praktisk virksomhet eller arbeid av et visst omfang, ja, da kan du bli lektor.

Les også: –⁠ Skremmende at NOKUT godkjenner en astro­lo­gi­skole