Det store bildet: Kline mener både forskere i dagens og morgendagens generasjoner må bli flinkere til å se et større perspektiv.
Det store bildet: Kline mener både forskere i dagens og morgendagens generasjoner må bli flinkere til å se et større perspektiv.Foto: Privat

–⁠ Saken ødelegger for framtidige forskere

Professor Nils Christian Stenseths taxibruk bidrar til det feilaktige inntrykket av forskere som elitistiske og hyklerske, mener biologistudent Simon Hasselø Kline.

Det har kommet fram i media at biologiprofessor Nils Christian Stenseth på Universitetet i Oslo (UiO), har brukt taxi for over 200.000 kroner i året på skattebetalernes regning, og etter min mening misbrukt sin stilling. Som en biologistudent med stor tillit til akademia og forskere, gjør denne saken og hans svimlende høye taxiforbruk de siste årene meg lettere frustrert.

Bakgrunn: UiO-professor tok taxi for en halv million kroner på det offent­liges regning

Et aspekt her er jo det økonomiske. Her har en profilert forsker systematisk misbrukt et gode som skal gjøre at offentlige ansatte unntaksvis kan benytte seg av taxi for å komme seg raskest mulig fra A til B. De siste 7 årene har dette kostet skattebetalerne over 1, 4 millioner kroner. Stenseth stiller et godt spørsmål, «hvordan dette har kunnet pågå over så lang tid med så stor grad av åpenhet, uten at det har kommet opp et rødt lys. Det er beyond me. Det må være noe som er helt fundamentalt gærent i systemet». Han har helt klart et poeng, men man stiller seg undrende til at Stenseth er den som skal komme med en slik kritikk når det er han som bevisst har brutt retningslinjene. Han som har hatt et taxibudsjett som tilsvarer nesten det dobbelte av det vi studenter får i lån og stipend fra Lånekassen i løpet av ett år?

Fått med deg denne? UiO-ansatte fløy 62.162.753 kilometer i 2018

Så ja, det økonomiske misbruket frustrerer meg, særlig når UiO har sviktet i å fange det opp i løpet av flere år. Gode forskere og ansatte på universitetet må slåss for hver krone og UiO sitter med et vedlikeholdsetterslep på flere milliarder. Det er klart at Stenseth ikke skal ha skylden for at UiO mangler penger til å pusse opp bygg som har et sårt behov for det eller at ikke alle som søker etter midler får det innvilget, men man begynner jo å lure på hva disse 1, 4 millionene kunne vært brukt til. Særlig når Stenseth mangler evnen til å være ydmyk over dette pengebruket og sier selv at han føler seg «dolket i ryggen». Moren min lærte meg også det trikset: Når jeg blir konfrontert med at jeg har misbrukt et system og gir et intervju hvor jeg tydeligvis mangler total selvinnsikt, spill det hittil ubrukte dolk-i-ryggen-kortet.

Det som kanskje frustrerer meg mest er signalet dette sender. Vi har beveget oss inn i en merkelig verden. En verden der fakta og etablert vitenskap virker å ikke bety noe lenger. Folk har en mistro til forskning, til vitenskap og til forskere. Man ser at vaksinemotstanden vokser i demokratiske land, sånn som USA, og sykdommer man ikke har sett på flere tiår viser sitt ansikt igjen. Man ser at mange er fortsatt skeptiske til klimaendringer og tror at forskere er splittet også. Nils Christian Stenseth skal ikke ha skylden for verken vaksinemotstand eller skepsis mot klimaendringer – han er en god forsker (som han selvfølgelig også poengterer selv flere ganger i artikkelen...) som sitter i kanskje verdens viktigste forskningskomite, FNs klimapanel. Men denne negative holdningen til vitenskap hos enkelte mennesker har ikke kommet av seg selv.

Denne negative holdningen til vitenskap hos enkelte mennesker har ikke kommet av seg selv

Som biologistudent så har jeg vært heldig nok til å møte mange dyktige mennesker på UiO som gjør grunnleggende og god forskning på hvordan vi kan forstå verden rundt oss. De er også dyktige formidlere til oss i salen, vi studenter som skal ta stafettpinnen videre. En sak er jo at vi må bli flinkere til å formidle vitenskapelige debatter, vitenskapelige teorier og vitenskapelig engasjement til samfunnet som helhet. Både forskere i dagens og morgendagens generasjon må bli flinkere til å se et større perspektiv. De må se seg og sin egen forskning utenfor egen forskerboble.

Vil redusere UiOs klimagassutslipp: Starter opprop for å halvere univer­si­te­tets flyreiser

Saker som Stenseths taxibruk spiller inn i det feilaktige inntrykket av at forskere er elitistiske, distanserte og hyklerske. Jeg skjønner veldig godt at enkelte stusser når en person som sitter i FNs klimapanel, som blant annet har konkludert med at vi behøver en dramatisk endring i adferd hos mennesker for å kunne motvirke effektene av klimaendringer, tydeligvis synes det er litt for vanskelig å hoppe på trikken til og fra Blindern (og forøvrig på reiser i byen generelt). Hvorfor skal mannen i gata måtte endre hvordan han lever når ikke en, med Stenseths egne ord, «rimelig vellykket forsker», behøver det? Når han som biologiprofessor ikke engang er villig til å gi fra seg taxiturene sine?

I 2016 kom Stenseth med denne oppfordringen: –⁠ Vi må nok alle bli flinkere til å tenke gjennom miljødimensjonen av våre reisevaner

Stenseth kjenner utfordringene vi står ovenfor og vet hvor viktig god forskning er for å forstå hva de dramatiske endringene vi mennesker påfører verden er, og hvordan vi kan løse disse problemene. Det er helt klart at taxibruken til Stenseth ikke er det viktigste her. Men det tar bort fokuset fra de viktigste sakene som forskning bidrar til å sette lys på. De utfordringene krever forskere som har et bevisst forhold til hvordan de bruker (og i Stenseth sitt tilfelle misbruker) maktposisjonene sine og hvordan samfunnet tolker slikt i et langt større perspektiv.

Stenseths reaksjon i artikkelen gjør meg frustrert. Denne saken er ødeleggende for framtidige forskere som kommer til å møte miljøutfordringer som tidligere generasjoner har forårsaket, og viser viktigheten av å ikke skille på liv og lære. Kanskje Stenseth bør gi plass til den kommende generasjonen av forskere som ikke mangler evnen til å se forbi sin egen viktighet, og hvis forskning ikke er totalt avhengig av «et sete ved siden av meg som jeg kan legge papirene på».

Nils Christian Stenseth har fått mulighet til å kommentere leserinnlegget, men viser til et innlegg han har skrevet til Uniforum.