Trenger flere perspektiver: – Flere av de berømte etnografene er kjent for sine samarbeid med kolonimaktene og rimelig rasistiske syn på de «uvaskede innfødte» de beskrev, skriver Vågenes.
Trenger flere perspektiver: – Flere av de berømte etnografene er kjent for sine samarbeid med kolonimaktene og rimelig rasistiske syn på de «uvaskede innfødte» de beskrev, skriver Vågenes.

Avko­lo­ni­se­rings­de­batten: –⁠ Ikke flere døde, hvite menn

Vi trenger faktisk mer mangfold; flere kvinner, flere med minoritetsbakgrunn og kanskje bittelitt færre hvite cis-menn som mener noe om kvinner, «uvaskede innfødte» og andre skeptikere, skriver Sara Andersen Vågenes, bachelorstudent i samfunnsgeografi.

Forrige uke langet statsviter Gaute Kandal Hoel ut mot de såkalte «avkoloniseringsfanatikerne» og slo samtidig et slag for god, gammeldags mannvitenskap. Som avkoloniseringsfanatiker og kvinne kjenner jeg nå på å være grundig lei en debatt der et viktig ønske om mer mangfold i pensum blir latterliggjort. Etter et utfordrende halvår med lesning av MENN sine akademiske bragder, burde jeg kanskje være avskrekket for godt og gi opp alle ambisjoner om akademia. Her bør jeg nok bare gi opp, og innse at slaget er tapt.

Bakgrunn: –⁠ Avkoloniseringsfanatikerne er en destruktiv gruppe

Avkoloniseringsdebatten splitter akademia: –⁠ Som å diskutere guds eksistens på et katolsk seminar

Hoel ber avkoloniseringsfanatikerne ta en rask sjekk på om de faktisk har forstått hva et universitet er til for. Jeg er tydeligvis ikke 100 prosent på trygg grunn her, men har forstått UiO som et sted for å lære seg å tilegne seg kunnskap, argumentere for egne perspektiver og stille seg kritisk til andres synspunkt. Jeg vil samtidig ALVORLIG TALT be om et mer mangfoldig pensum. Å diskutere «primitive kulturer» utelukkende gjennom perspektivet fra død hvit mann sponset av kolonimyndighetene er nyttig for å lære seg god kritisk tenking; men det burde jo faktisk være mulig å finne et par andre perspektiver?

Dag Herbjørnsrud: –⁠ Avkolonisering forbedrer akademia

I høst har jeg tatt innføring i sosialantropologi. Der har jeg lest etnografier, klassiske reiseskildringer og kritiske tekster skrevet av - ja nettopp - hvit (oftest) død mann som kommer med et faglig blikk utenfra på de «innfødtes» religiøse praksiser, dagligliv, handel, produksjon og slektskap. Flere av de berømte etnografene, som Evans-Pritchard og Malinowski, er kjent for sine samarbeid med kolonimaktene og sine rimelig rasistiske syn på de «uvaskede innfødte» de beskrev. Som Thomas Hylland-Eriksen sier, er det mulig å være en god etnograf selv om man misliker de man gjør feltarbeid hos. Samtidig mener jeg det må være mulig å løfte blikket litt utover de gamle klassikerne, og se at kunnskapsproduksjonen i andre deler av verden også kan være verdt å ta en titt på.

Jeg stoler like lite på Märtha Louise sine høysensitive barn og engleskoler som jeg stoler på sjaminisme

Jeg stoler like lite på Märtha Louise sine høysensitive barn og engleskoler som jeg stoler på sjaminisme eller Azandefolkets heksedoktorer og giftorakler. Men avkoloniseringsdebatten trenger ikke handle om dette, eller om fremskrittene i legevitenskapen Hoel nevner. Ja, vaksiner er livsnødvendige og store framskritt, men det er jo heller ikke vaksiner vi diskuterer! Kritikerne mot avkolonialisering virker til ikke å ha skjønt poenget; vi skal utvide horisonten og pensum, ikke kaste vekk det vi ser er nødvendig og sterk kunnskap. Vi trenger faktisk mer mangfold; flere kvinner, flere med minoritetsbakgrunn og kanskje BITTELITT færre hvite cis-menn som mener noe om kvinner, «uvaskede innfødte» og andre skeptikere. Da må jeg spørre: for hvilken mann klarer vel å følge akademikerdrømmen når han må lese tekster skrevet av en kvinne? Skrekk og gru!

FAKS: –⁠ Vi vil være en tydelig stemme mot avkolonisering