Illustrasjon: Øivind Hovland

SiO-sheriffen av Nottingham

De tar fra de fattige, og gjør seg selv rike.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akerhus (SiO) sitt gigantiske spleiselag kan gjøre enhver varm om hjertet. Sammen finansierer vi goder for alle, gjennom semesteravgiften, ved å bo i SiO-hus, trene på SiO-sentere og spise SiO-mat. SiO omsatte for godt over én milliard i 2017, men forsikrer om at overskudd skal finne veien tilbake til studentene. Og neimen vet de ikke godt hva ei jente vil ha: Aqua Fitness på Domus Athletica, biff stroganoff i kantina og topplønninger i millionklassen. Skattelistene for 2016 viser at SiO-direktør Lisbeth Dyrberg, med en inntekt på over 1,7 millioner, tjente mer enn selveste Erna Solberg. Siden den gang har lønnen hennes fra SiO bikket 1,8 millioner, takket være både lønnsøkning og mer i godtgjørelse. Og pengene? Vel, de får hun fra deg og meg.

SiO-direktør Lisbet Dyrberg tjener 1,7 millioner på din semesteravgift

Ifølge SiO selv er det viktig å være konkurransedyktige på lønn. Kun det beste er godt nok for studentene med andre ord. Bompengekrise i Rogaland, sier du? Send Dyrberg. Hvem kan sikre printere i det ganske land mot russisk overvåkning? Dyrberg. Hvem burde egentlig bli statsminister om KrF velter Solberg-regjeringen? Lisbeth Dyrberg, så klart. Beklager, Norge. Vi studentene i Oslo og Akerhus satt visst på gullkortet hele tiden. Our bad!

SiO-direktøren tjener mer enn Erna Solberg

Vi har visst vært litt for opptatte med å bekymre oss over penger. Denne uken går nemlig Velferdstingets beryktede tildelingsmøte av stabelen. Der legger de opp kabalen før de søker SiO om penger til blant annet Oslos studentforeningsliv. Jussbuss, Oslostudentenes Idrettslag, studentforeningen på BI (SBIO), Kulturstyret og Universitas er blant dem som sitter slukøret på benken mens studentpolitikerne stemmer over hvem som kan få hva. I år ligger det omtrent 12,6 millioner på bordet øremerket studentforeningene, men etter at Velferdstinget har sagt sitt ligger skjebnen vår til syvende og sist i SiOs hender.

Les tidligere Universitas-kommentar: –⁠ SiO-direktøren er en velferdsprofitør

Og ja, Universitas får hvert år mye av summen. Faktisk én million mer enn Dyrberg tjener i året. Men vi blir også kuttet år etter år, og mange med oss har lidd samme skjebne. For hvert år settes studentforeningene opp mot hverandre. Hva er egentlig vitsen med papiravis, sier du. Hvorfor er det så himla viktig å spille innebandy, sier jeg. Vi skuler mot hverandre, når øynene egentlig burde vært festet et helt annet sted.

For selv om kutt i Dyrbergs lønn selvfølgelig ikke ville gitt studentforeningene mer penger, så kan det fortelle oss ett og annet om hvordan spleiselaget vårt fungerer.

For det første, så er det studentene selv som opprettholder den ville lønnen. I SiO-styret er det nemlig vi studenter som har flertall. Vi liker jo å tenke at verden er slik innrettet at global oppvarming ordner seg, Plumbo aldri gjør comeback og at studentpolitikerne faktisk taler vår sak. Men verden er ikke alltid slik vi vil at den skal være. Det er veldig lukrativt med en plass i SiO-styret. Vervet som styreleder gjør deg til Oslos mektigste student. Så du skal være bra radikal om du setter deg ned første dag og sier til sjefen: –⁠ Ja, så da bare kutter vi lønnen din med en mill?

SiO økte leie med tre prosent: –⁠ Gir dårlig samsvar med reglene

For det andre, så vet vi ikke hvorfor SiO gjør som de gjør. SiO er nemlig ikke underlagt norsk offentlighetslov. Sagt på en annen måte: Du kan, som enkeltperson, søke om innsyn i tekstmeldinger som kulturminister Trine Skei Grande sender i embets medfør. Uten å oppgi grunn. Men skulle du lure på hva SiO tenker når de bruker pengene dine, så kan det være du må ta til takke med en kommunikasjonsansvarlig som sier: Tipp topp tommel opp. Diskuterer de egentlig den høye lederlønningen? Ingen vet. Og jeg er stygt redd for at offentlig innsyn i SiO ikke er høyere opp på agendaen til studentpolitikerne, fordi noen er redde for å bite hånden som mater dem.

Og det er denne gjengen Velferdstinget ærbødigst skal be om penger: Et SiO-styre som sitter bak lukkede gardiner, med Dyrberg selv ved bordet. Det er en kjent sak at Velferdstinget kvier seg for å søke dem om for mye støtte, i frykt for å bli kuttet drastisk som lærepenge. «Ostehøvelen», blir det kalt. Og det vil bety færre debatter, fester, fotballturneringer eller papiraviser til Oslos studenter. Hvilket tap som er verst kommer an på øyet som ser – personlig holder jeg en knapp på at vi har en samskipnad med millionlønninger, som truer med å slå hånden av den som måtte be om litt for mye. Her må det nevnes at Velferdstinget flere ganger har lyktes i å øke tilskuddsrammen, og skal ha all honnør for det. Når det gjelder den usle ostehøveltrusselen fra SiO derimot, så kan det nesten virke som om Dyrberg og co har glemt hvem som betaler lønnen deres.

«Emma» lider av depresjon: SiO-psykologen kunne ikke hjelpe

Misforstå meg rett: Studentforeningene skal bruke penger ansvarlig. Det er fint og flott med SiO-psykolog og tannlege, samt siloer fulle av nusselige leiligheter. Vi må ha nok med penger til det også. Men studentsamskipnaden er vår, driftet og støttet av oss. Vi må få vite hvorfor de prioriterer slik de gjør, og hvor de har gjort av Robin Hood. Kutt lønnen til Dyrberg med en million, og hun har fortsatt en konkurransedyktig og god lønn. Kutt støtten til en studentforening med det samme, og den blir borte.