Foto: Privat

SAIH svarer på kritikken:

–⁠ Biologi­pro­fessor Kristian Gundersen bruker velkjente herske­tek­nikker

–⁠ Gundersen evner ikke å se at engasjementet rundt avkolonisering illustrerer at dette er en nødvendig diskusjon, skriver SAIH-leder Beathe Øgård.

Biologiprofessor Kristian Gundersen spør i Universitas den 21.september om «SAIH står for det vi har skrevet». Det korte svaret er ja. Når det kommer til Gundersen andre spørsmål, om vi mener at urfolks epistemologier og kunnskapsproduksjon skal likestilles med moderne vitenskap, er svaret nei.

Bakgrunn: –⁠ SAIH må svare på om de står for det de har skrevet

Gundersen siterer følgende setning fra vår resolusjon «Høyere utdanning som tar utgangspunkt i urfolks og afroetterkommeres verdenssyn, kultur og kunnskapsforståelse må anerkjennes på lik linje med høyere utdanning» for å underbygge sitt premiss for videre debatt. Dette er et konkret eksempel på en velkjent hersketeknikk om å tilbakeholde informasjon. I vår resolusjon henviser vi til vårt rettighetsbaserte arbeid med samarbeidspartnere i Latin-Amerika. Urfolksuniversitetene UAIIN og URACCAN som vi samarbeider med i Colombia og Nicaragua, har begge oppnådd anerkjennelse som universiteter, på lik linje med andre universiteter i sine land, etter hardt arbeid mot etablerte strukturer som i for liten grad anerkjenner deres rett til egne utdanningssystemer. Urfolksuniversitetet URACCAN har jobbet lenge for denne anerkjennelsen, og er i dag rangert som Nicaraguas fjerde beste universitet. Samisk høgskole er ett eksempel på en slik høyere utdanningsinstitusjon i Norge som får operere side om side med universiteter som Universitetet i Oslo. Det er derfor misvisende at Gundersen konsekvent bruker likestille som sitt premiss for videre diskusjon.

  • Tidligere i debatten: Gundersen: –⁠ SAIH kan ikke mene noe så ekstremt og samtidig være en nøytral organisasjon
  • Beathe Øgård: – Å kalle oss ekstreme faller på sin egen urimelighet
  • Behovet for avkoloniseringsdebatten illustrerer Gundersen godt når han påpeker at han ikke har problemer med at urfolks tradisjoner skal anerkjennes som en viktig del av idehistorien og at kulturkunnskap er viktig for å kunne kommunisere. At urfolks perspektiver skal anerkjennes som nettopp historie og kultur viser hvordan deres perspektiver fortsatt ses på som irrelevante av mange, og hvordan urfolksproblematikk omtales som noe som hører fortiden til. Dette minner om en velkjent hersketeknikk, nemlig usynliggjøring. Det lever urfolk i verden i dag, og det er arrogant å redusere dem til historie og kulturarv. De har reelle problemstillinger hvor akademia og kunnskap basert på koloniale strukturer fortsatt bidrar til marginalisering og rettighetsbrudd.

    Når SAIH tar til orde for avkolonisering av akademia gjelder dette også å gjennomgå etablert kunnskap, som er et av akademias oppdrag, for nettopp å ta et oppgjør med de koloniale aspektene. Et oppsiktsvekkende eksempel her er hvordan samisk bruk av landområder i Trøndelag ble skrevet ut av historien av Yngvar Nielsens forskning og «fremrykkingsteori». Denne forskningen har ført til konsekvenser for rettighetene til bruken av disse områdene i dag, blant annet ved at høyesterett viste til Nielsens forskning som førte til store tap av beiterettigheter. Norske historikere har heldigvis begynt prosessen med å rette opp denne feilaktige historiske gjengivelsen, men for mange rettighetskamper kommer det alt for sent.

    Det virker heller som et tafatt forsøk på å ta i bruk hersketeknikker som latterliggjøring av SAIH som organisasjon

    SAIH er en organisasjon som viser solidaritet internasjonalt og som utfordrer urettferdige strukturer i verden. Vi er en demokratisk medlemsbasert organisasjon, og det er våre medlemmer som vedtar vår politikk. Universitetsstyret og studentdemokratiet ved UiO er blant de i vår medlemsmasse som har mulighet til å påvirke våre prioriteringer. At vi lurer rektorer når de gir oss støtte i debatten, eller at vi har skjulte politiserte agendaer som Gundersen påstår for å underbygge egne argumenter, treffer dessverre ikke. Det virker heller som et tafatt forsøk på å ta i bruk hersketeknikker som latterliggjøring av SAIH som organisasjon, eller et forsøk på å påføre oss skyld og skam for å sette vind i seilene på en debatt enkelte akademikere kan oppleve som ubehagelig eller truende.

    Når det kommer til seminaret vi arrangerte på Blindern 18.september var formålet å invitere interesserte studenter og akademikere til en større forståelse av begrepet avkolonisering og hva det kan innebære i en norsk kontekst. Vi valgte å invitere akademikere som arbeider med tematikken til en samtale. På bakgrunn av den polariserte og tidvis ukonstruktive debatten som har gått i media de siste månedene, var vår vurdering at det ikke var fruktbart å invitere til en debatt med steile fronter på det tidspunktet. Om lag 150 studenter og akademikere var samlet på arrangementet. Etter at de rundt 70 sitteplassene var tatt, satt resten på gulvet og i trappegangene under seminaret, inkludert professor Gundersen selv. Gundersen evner ikke å se at engasjementet rundt avkolonisering illustrerer at dette er en nødvendig diskusjon som vekker stor interesse hos både studenter og akademikere, og ikke er noe som bør reduseres til feilaktige premisser som bidrar til å avspore debatten.

    SAIH-seminar: –⁠ Som å diskutere guds eksistens på et katolsk seminar