Avkolonisering forbedrer akademia

Avkolonisering av akademia («Decolonizing the Academy») er blitt en internasjonal fagdebatt. Debatten tok av etter at studenter ved Cape Town-universitetet i april 2015 fikk fjernet den heroiserende campus-statuen av koloniherren Cecil Rhodes. Kampanjen #RhodesMustFall og debatten om koloniale fremstillinger har så spredt seg til universiteter som Cambridge og Oxford. Ved NTNU har førsteamanuensis Astrid Rasch det siste året opprettet en sterk, tverrfaglig gruppe under navnet «Decolonial Research Group».

Debatten splitter akademia: –⁠ Helt på trynet, sier UiO-professor om SAIHs resolusjon om avkolonisering

Bakgrunnen er blant annet den kenyanske forfatteren Nguigi wa Thiongos «Decolonising the Mind» (1986) og Linda Tuhiwai Smiths (New Zealand) «Decolonizing Methodologies: Research and Indigenous Peoples» (1999). Den nye antologien «Decolonising the University» (Chicago University Press), med Sussex-professor Gurminder K. Bhambra som medredaktør, gir en oppdatert oversikt

Tilhengerne av avkolonisering ønsker generelt: 1) En mer balansert og ikke-eurosentrisk presentasjon av verdens vitenskapshistorie. 2) En mindre orientalistisk fremstilling av verden utenfor Vest-Europa. 3) En mer fagkritisk gjennomgang av kanon og pensum, der man er seg bevisst den kolonialistiske arv og ideologi. SAIH vedtok i april resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning». Målet er å øke «bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling».

Les også: Kvinner inn på pensum! skriver tidligere Venstreallianse-Kristine

UiO-filosof Jens Saugstad har siden et PRIO-seminar i juni bedrevet en kampanje mot ethvert forsøk på slik fagkritikk. Verre er det når UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo i et Aftenposten-innlegg ber studenter og akademikere «la være å bruke» begrepet avkolonisering «i den videre diskusjonen om mangfold i akademia». Hvorfor? Jo, fordi Saugstad påstår at innspillene «angriper grunntanken i all vitenskap». Slik avviser rektoratet en årelang fagdebatt på grunn av usannheter og avsporinger fra noen som ikke har publisert faglig om temaet.

Stølen og Moe skriver: «En så stor uenighet om hva begrepet betyr, tyder på at det heller ikke er det beste utgangspunktet for en fruktbar debatt.» Vil rektoratet nå også forby bruken av fagtermen «Newtons 2. lov» hvis en filosof skriver at han ikke skjønner begrepet?

Avkolonisering er spesielt aktuelt her til lands: Sammen med Danmark var Norge og nordmenn med på å frakte 120.000 mennesker som slaver fra dansk-norske kolonier i Ghana til Karibia, noe Ibsen problematiserer i «Peer Gynt» (1867). Og Norge har lenge hatt en kolonialistisk politikk overfor samene, noe NTNU-amanuensis Stine H. Bang Svendsen under PRIO-seminaret påviste er aktuelt også i dag. Derfor er det problematisk når Stølen og Moe omskriver norsk historie ved å hevde at avkoloniseringsbegrepet kommer «fra en politisk og historisk kontekst som skiller seg markant fra den norske». Og nei, dagens debatt stammer ikke fra USA, men Sør-Afrika.

Fikk du med deg? – Jeg setter pris på damenes skål og gjerne damenes tale. Men den gang ei – her skal det sensureres, skriver Janne Haaland Matlary

Få universiteter i verden har et like etnosentrisk pensum som UiO: Siden 2015 har masterprogrammet innen idéhistorie og kulturhistorie blitt erstattet med «Europeisk kultur». På «filosofi» får studentene tekster som bygger opp under et katolsk-protestantisk og ideologisk narrativ. Studentene spørres: «Hvordan har det vestlige samfunn blitt til?» Slik universaliseres den etnosentriske provinsialisme på kolonialistisk vis.

Begrepet «avkolonisering» omfatter noe mer enn «økt mangfold». Innlegget fra UiO-rektoratet viser at det også trengs avideologisering. Derfor har undertegnede tatt initiativ til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI) for å bidra med fagtekster uten en kolonial ideologi. Forskning.no-kronikken «Slik kan naturvitenskapene avkoloniseres» har allerede medført at UiOs kvantefysikkpensum (FYS4130) nå rettes, slik at indiske Satyendra Nath Bose fra våren 2019 krediteres rettmessig i forhold til Einstein. Men mye arbeid gjenstår.

Rettelse: I en tidligere utgave av dette leserinnlegget skrev Dag Herbjørnsrud at Jens Saugstads far, psykolog Per Saugstad, gikk ut mot Arne Næss' globale perspektiver i et innlegg i «Farmand» i 1954. Dette stemmer ikke. I innlegget trekker Saugstad derimot frem Næss' tekning som noe store grupper forskere synes er "både stimulerende og klargjørende".