Gert Nygårdshaug: – Vi stormet den amerikanske ambassaden

Få uker etter å ha ankommet Oslo, sto en nybakt student ved navn Gert Nygårdshaug og en gjeng tynsetinger for en aksjon mot utnevnelsen av Kjell Magne Bondevik som kirke- og undervisningsminister. Det skapte blest i avisene.

– «Rabulister fra Tynset» ble vi kalt! Det var noe av det første jeg var med på som student, forteller forfatter Gert Nygårdshaug til Universitas.

Det skulle bli en svært illustrerende episode for Nygårdshaugs kommende studietid, og senere hans forfatterskap. For en ung Blindern-student med en «rabulist» i magen, skulle nemlig flere internasjonale hendelser bidra til å gjøre Gert Nygårdshaug aktiv i studentbevegelsen på 1960-tallet.

Ikke helt studentopprør, men kanskje en spenstig hobby å denne høsten? Studentenes kampdans

Studentopprøret i Paris, Vietnamkrigen og kuppet i Chile var alle begivenheter som radikaliserte studentmassen, forteller Nygårsdhaug. Fellesnevneren for mange var et anti-imperalistisk engasjement, spesielt mot stormakten USA.

– Vi stormet den amerikanske ambassaden. Der stod vi arm i arm og blokkerte hele bygningen, forteller han.

Sammen uttrykket de solidaritet til frigjøringsbevegelser over hele verden: Vietnam, Chile, Sør-Afrika og ... Kambodsja.

– Støtten til Pol Pot var ikke bra. Vi tok feil noen ganger også, innrømmer Nygårdshaug.

Les også: Johanne er husokkupant: – Kjemper mot det inhumane boligmarkedet

At dagens studenter ikke forener seg mot politiske kampsaker synes forfatteren er skuffende. Det er nemlig ikke få saker å ta av, mener Nygårdshaug, og viser til utstasjonerte Nato-soldater, krigene i Libya og Irak, omfattende insektdød og økende fosformangel.

– Fosforgruvene er tomme innen 20-30 år! Uten fosfor har vi ikke kunstgjødsel og dermed heller ingen moderne matproduksjon. Hva skal vi gjøre da? spør han.

Kjærligheten og bekymringen for en sårbar natur er sentral i Nygårdshaugs romaner. Men hans største prosjekt er ikke forfatterskapet – det er hagen bak huset hans. Han viser stolt til kulpen han har bygget ved en bekk, som han bader i hele sommeren, han forteller om finkene som kommer på besøk, og viser frem suvenirer fra hele verden, plassert på pidestaller rundt om i hagen.

Fikk du med deg denne? Min studietid med Selmer: –Jeg fikk to D'er, og én F

Da «rabulisten fra Tynset» ankom hovedstaden var han allerede en publisert poet. Hvordan klarte en bondegutt det?

– Etter at gymnaslæreren ga meg en bok om moderne lyrikk ble jeg fast bestemt på at jeg også kunne skrive dikt! Så i ørten minusgrader satt jeg der på gården i Tynset og skrev moderne dikt, forteller han.

– De er så dype at jeg ikke skjønner dem selv.

I motsetning til Blindern-forfatterne i den såkalte Profil-kretsen, hadde Nygårdshaug problemer med å kalle seg selv for forfatter i begynnelsen. Det ble han ifølge seg selv ikke før han reiste ut i verden og for alvor begynte å skrive lengre bøker. Bokprosjektene har tatt ham med til alle verdens hjørner.

– Slik kunne jeg reise og skrive om verden jeg så gjerne ville besøke, forteller han.

Les også: – Har du risikert at pasienten dør må du nesten stryke

– Vi burde drukket champagne og feiret! sier Nygårdshaug og smiler. Hans siste bok «Zoo Europa» er øverst på bestselgerlisten.

Boka er den siste i serien om miljøterroristen Mino. Stikkord er klimakrise og høyrenasjonalisme i møte med klimaflyktninger. Vesentlig for hele hans forfatterskap er hans syn på hvordan litteratur burde virke politisk motiverende for leseren.

– Samtidslitteraturen i dag er for navlebeskuende og opptatt av sine egne underliv. Det bidrar ikke til å føre verden fremover, sier han.