Studentorganisasjoner sliter med rekrutteringen:
– Måten folk engasjerer seg på har endret seg
18 prosent av befolkningen gjør 69 prosent av det frivillige arbeidet i Norge. Studentforeningene sliter med rekrutteringen, og håper flere engasjerer seg.
Studenter tester ut flere organisasjoner før de finner ut hvilken som er en riktig «match» for dem selv
Beathe Øgård, leder for SAIH
– I takt med samfunnet generelt, har også frivilligheten blitt mer individualisert, sier forsker Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning. Ifølge rapporten «Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998-2017», som insitituttet presenterte under Arendalsuka 14. august, utfører 18 prosent av befolkning hele 69 prosent av det frivillige arbeidet. I 2017 ble det utført 142 000 årsverk av frivillige. Det var Vårt Land som først skrev om rapporten.
– Disse ildsjelene er ofte ressurssterke folk med høy utdanning og stort sosialt nettverk. Dette har vært vanlig lenge, men måten folk engasjerer seg på har endret seg, sier Fladmoe.
Les også: Johanne er husokkupant: – Kjemper mot det inhumane boligmarkedet
Han mener de organiserte kollektivene, som tradisjonelt har vært de største arenaene for frivillig arbeid, står svakere idag. I industrisamfunnet var det vanligst å være engasjert gjennom store folkebevegelser, som i religion eller i arbeiderbevegelsen, sier han.
Vil ha mer tilbake
Fladmoe mener dagens frivillighet er mer knyttet til interesser og sosiale aktiviteter. Han tror folk vil ha mer igjen for timene de ofrer av fritiden sin. Færre frivillige er medlemmer av organisasjonene de jobber for, og mange er frivillige for flere organisasjoner i kortere tidsperioder. Han trekker fram at mange unge er frivillige for flere ulike festivaler, uten å få et sterkt bånd til én av dem. Slikt er blitt mer vanlig enn å for eksempel jobbe for Røde kors i flere tiår. Denne tendensen gjør at flere organisasjoner sliter med rekrutteringen, sier Fladmoe.
Fikk du med deg denne? Skrev stiler om Hitler på barneskolen
Beathe Øgård, leder for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) kjenner seg delvis Fladmoes beskrivelse.
– Jeg tror det har blitt en større trend i løpet av de siste årene å drive med såkalt «organisasjonsshopping». Studenter tester ut flere organisasjoner før de finner ut hvilken som er riktig «match» for dem selv, sier hun.
SAIH har opplevd en gradvis vekst i antall frivillige de siste årene. Årsaken tror Øgård er at sakene de jobber med, høyere utdanning og akademisk frihet globalt, har en tydelig kobling til studenter, og dermed tiltrekker mange, spesielt studenter med interesse for utenriks- og utviklingspolitikk. Likevel opplyser hun om at noen av de mindre lokallagene deres mangler frivillige.
Kan motvirke ensomhet
Jusstudent og Formand for Det Norske Studentersamfund, Kristine-Petrine Olthuis, ønsker seg også flere frivillige.
– Da ville vi kunnet drive organisasjonen på en enda bedre måte. Dessuten er det å være frivillig en sosial og morsom greie man lærer utrolig mye av. Når vi ser at hver tredje student opplever å være ensom i studietida, bør vi legge til rette for at så mange som mulig skal få anledning til å finne et fellesskap, sier Olthuis.
Hun tror en av grunnene til at organisasjonen sliter med rekruttering er den travle studiehverdagen. De fleste Oslo-studenter er avhengige av å ha deltidsjobb ved siden av skolen. Da kan tiden rett og slett bli for knapp, tror hun.
Les Mikkel Ihle Tandes forslag for å redusere ensomhet blant studenter: Drømmen om amerikanske tilstander
Ønsker flere i arbeid
Runa Kristine Fiske, nestleder i den studentpolitiske foreningen A-lista, lovpriser frivilligheten som en viktig del av det sosiale livet til studenter.
– Frivillighet er noe av det fineste med samfunnet vårt, også på UiO. Studentforeninger gjør at mange får venner og trives som studenter. Selv syns jeg det var vanskelig å bli kjent med folk da jeg var helt fersk student, sier hun.
– Frivillig arbeid gjør at man møter andre som bryr seg om de samme tingene som en selv, enten det er musikk, idrett eller politikk, sier hun. Hun tror mer frivillighet på UiO kunne kommet alle studentene til gode. For eksempel tror hun det hadde gjort det enklere for kjellerpubene på Universitetet å holde åpent.
At mesteparten av det frivillige arbeidet blir gjort av en liten gruppe ildsjeler, synes Fiske er synd.
– Noen har kanskje ikke ønske eller mulighet til å engasjere seg i frivilligheten, men jeg håper at alle som vil får bli med i en studentforening der de kan gjøre noe de finner mening i å bruke tiden sin på – uansett hva det er, sier hun.
