Kulturkalenderen til SiO har kostet studentene millioner

Velferdstingets Arbeidsutvalg (AU) består av fire personer som lønnes som fulltidsansatte, finansiert av studentenes semesteravgift. Likevel har de ikke fått gjennomført mer enn én av 16 arbeidsoppgaver i løpet av 2017. Det er bekymringsverdig at millionbeløp av semesteravgiften investeres i privatpersoners politiske nettverk, spesielt når de kun har en funksjonstid på ett år. Studentenes midler skal komme alle studenter til gode, ikke kun de fire i arbeidsutvalget.

Forvirret? Dette er studentpolitikken og så mye koster den

Hovedoppgaven til utvalget er å utføre politikken som vedtas av Velferdstinget. Hvert år utarbeides det en handlingsplan som skal redegjøre for hvilke saker de skal jobbe med, som i 2017 består av 16 konkrete punkter. Året nærmer seg sin slutt, og i årsberetningen kan arbeidsutvalget meddele at de har kun fått gjennomført 1 av punktene, nemlig SiOs kulturkalender. Dette er en kalender hvor foreninger selv kan opprette egne arrangementer og som skal være godt tilgjengelig for alle studenter. Kalenderen er imidlertid ikke publisert, og siste kommentar er at den «er på vei».

Slik fordelte Velferdstinget penger i år: Dette er vinnerne og taperne

I årsberetningen melder utvalget om en god intern arbeidsfordeling, med kommunikasjon og samarbeid som fungerer på en utmerket måte. Videre forteller den oss at 2,1 millioner kroner er fordelt på lønn, honorarer og andre personalkostnader i Velferdstinget. I tillegg er det avsatt rundt 1 million kroner til representasjon, markedsføring og kontordrift m.m. Ettersom ingen av punktene i handlingsplanen egentlig kan anses som fullstendig gjennomført, er det på sin plass å stille spørsmål til hva de utretter. Sløses det med studentenes velferdspenger?

Knut Oseid kommenterer: Hva er poenget med Velferdstinget når SiO uansett bestemmer?

Da vi fremmet spørsmål angående arbeidsutvalgets måloppnåelse på siste velferdstingmøte, som fant sted i går, svarte de med at handlingsplanen er utformet som et styringsdokument med åpne punkter som er lagt opp for flere år. Dette samsvarer dårlig med hva en politisk handlingsplan skal gjøre, nemlig synliggjøre fremdrift og gjennomslag. Det er tydelig at utvalget ikke anerkjenner den tilbakemeldingen vi har gitt, noe vi anser som kritikkverdig.

Velferdstinget svarer: Vi er ikke et B-lag

I tillegg ønsker vi å belyse budsjettposten til representasjon for arbeidsutvalget. Vi bemerker oss at de sier de opplever et stort utbytte av konferanser som for eksempel gjennom samlingene med Velferdstingene i Norge (som for øvrig omtales i årsberetningen som «kartong ViN»), da dette åpenbart ikke fører til faktiske resultater for studentene. Det er på høy tid å stille kritiske spørsmål til tradisjoner, og utfordre tanken om at vi trenger et arbeidsutvalg med fire fulltidsansatte når vi ser hva de har levert gjennom året, kontra hva dette har kostet studentene.