Studentenes ridder i skinnende rustning

I 2018 har studenter kjempet for studentombud i 60 år. Nå ser det ut som seieren er sikret – retten til studentombud skal endelig lovfestes. Forrige uke fremmet nemlig Arbeiderpartiet forslag i Stortinget om å lovfeste at alle utdanningsinstitusjoner skal ha studentombud. Et lignende forslag fra opposisjonen falt før sommeren, men nå er det sannsynligvis flertall for det.

Mer fra Heidi Bang: Kvinne, kjenn din plass

Universitas fungerer ofte som studentpolitikernes vaktbikkje, som kan holde dem i ørene. Denne gangen skal de i stedet få en gratulasjon for vel gjennomført arbeid. Studentombud er et viktig steg på veien mot å sikre alle studenters rettigheter. Det er i saker som dette at studentpolitikerne viser at de utgjør en reell forskjell i studentenes hverdag.

Tanken om at studentene bør ha et eget ombud ble første gang løftet av studentene ved Universitetet i Oslo i 1958. Det gikk over femti år før UiO innførte ordningen i 2013. Bare fire år senere har 10 av Norges universiteter og høyskoler fått sine egne studentombud. Den siste av disse er NTNU, som ansatte sitt nye studentombud i oktober.

Les også: Flinke studentpolitikere risikerer å gjøre seg selv en bjørnetjeneste i forsøket på å leke ansvarlig

Studentombudet skal fungere som en uavhengig aktør på utdanningsinstitusjonen, som kan hjelpe studentene med juridisk rådgivning og følge opp saker hvor studenters rettigheter brytes. Siden studentene har et utilstrekkelig rettsvern, lite bevissthet om egne rettigheter og muligheter, og ofte havner i klem blant de andre på universitetet er et slikt ombud en uvurderlig ressurs. Studentombudet ved UiO mottok for eksempel 199 henvendelser i 2016.

Tiltaket virker spesielt viktig i disse dager: I norsk akademia ble sommeren preget av Langelands seksuelle trakassering av studenter. De siste ukene har vi kunnet lese om dramaet på psykologisk institutt – hvor studentene føler seg tråkket på og oversett. Når institusjonene svikter studentene bør det være noen tar dem i forsvar. Derfor er det mer nødvendig enn noen gang at politikerne viser vilje til å beskytte studentenes rettigheter og rettssikkerhet. Studentombud havner fort i glemmeboksen i møte med mer spenstige saker som studentboliger og studiestøtta – men er minst like viktig.

Heidi Bang om seksuell trakassering: Lenge leve gapestokken

Da forslaget falt i Stortinget før sommeren var regjeringen, med Venstre, sitt argument for å stemme mot at institusjonenes autonomi måtte bevares. Trine Skei Grande sa i sommer til Khrono at «ombud er for politikere som løper fra ansvaret sitt». Men det som gjør studentombudets rolle så unik, er at de står et sted midt i mellom institusjonen og studentene. Studentombudet beriker det tilbudet som de studenttillitsvalgte kan tilby, med kunnskap og faglig tyngde. Slik kan studentpolitikerne legge sin tyngde bak å representere studentens interesser. Tiden er overmoden for å innse at når det kommer til akademia, må nødvendige endringer iblant presses gjennom. Da er det synd at regjeringen velger å stå på sidelinja i kampen for studentombud.

Studentpolitikk er i praksis mye oppoverbakke, med få høydepunkter. Ofte kan man føle seg som Sisyfos, som ruller steinen opp en skråning – for at den så triller ned igjen. Det er deilig med en seier, og lovfesting av retten til studentombud representerer en slik etterlengtet opptur. En læringsmiljølov er kanskje langt unna på horisonten, men i mellomtiden fortjener alle studenter en ridder i skinnende rustning til å forsvare rettsvernet sitt. Og studentpolitikerne fortjener en klapp på skulderen for å ha fått det til.

Husker du? Nå blir toalettene kjønnsnøytrale