UiS tar for lett på seksuell trakassering

Nils Rune Langeland, professoren ved Universitetet i Stavanger (UiS) som i sommer ble mest kjent for å sende grisete seksuelle meldinger til yngre kvinnelige studenter, får nå beholde jobben. Det skriver NRK i dag. 53-åringen får derimot ikke undervise i undervisningsåret 2017/2018, men det skal ikke være snakk om strengere sanksjoner mot historieprofessorens overtramp enn det, skal vi tro Odd Magne Bakke, instituttleder ved UiS.

I sommer delte studenter meldinger Langeland hadde sendt dem. Det ble blant annet spurt om kjøp av truser og rimming, og Langeland tydeliggjorde til én at han likte «sjokoladejenter». Denne mannen skal nå altså fortsette å møte studenter, og antakeligvis undervise neste år.

Historieprofessoren har riktig nok beklaget trakasseringen i ettertid. Men den interne reaksjonen fra ledelsen på UiS i denne saken er en ansvarsfraskrivelse og vitner om en ufattelig passiv holdning til en svært utbredt problematikk, som rammer mange studenter. UiS kunne i dag ha sendt et viktig signal til alle lærersteder om at sånne som Langeland ikke skal slippe billig unna. I stedet lar de Langeland i bunn og grunn fortsette som før og signaliserer heller at «trakassering er uheldig, men folkens, det må vi faktisk leve med.»

Oppsigelse er den strengeste reaksjonen man kan gi en professor, og skjer visstnok svært sjeldent. Selv om det er få dommer på seksuell trakassering i Norge, finnes det eksempler på saker hvor personer har mistet jobben på grunn av trakasseringen. Man kan muligens mene at meldingenes innhold ikke var grove nok for en oppsigelse, greit nok. Men ledelsens reaksjon – ett års undervisningspause uten å miste jobben – er et hån mot dem som har møtt på eller må omgås med sine lokale «Langelandere».

Studietiden er preget av ujevne maktforhold og det er lett for eldre professorer og undervisere å utnytte sin autoritetsrolle overfor studentene, for så å slippe unna med det. En omplassering eller et betydelig lengre undervisningsforbud er det minste UiS-ledelsen burde påført Langeland.

Mye tyder på at UiS-professoren, som også har forsket ved UiO og HiOA, er langt fra den eneste som slipper unna med ugjerningene sine. Det er nemlig stor grunn til å frykte mørketall, men det er dessverre altfor få rapporter som fanger opp hele bildet i akademia.

Ifølge en Sentio-undersøkelse bestilt av Universitas og NSO har nær én av åtte studenter opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra en medstudent eller ansatt ved lærestedet. Universitas skrev i vår om [«Camilla» som ble seksuelt trakassert](2) av en medstudent ved UiO, og «Ada» som i 2015 meldte fra om en seminarleder ved UiO som spurte om hennes utseende og privatliv.

Flere kvinner skal også ha sluttet ved Det juridiske fakultet ved UiO grunnet seksuell trakassering, ifølge en rapport som fakultetsledelsen utrolig nok valgte å ikke publisere. Det er altså mye å ta tak i, strukturelt i sektoren og lokalt på mange lærersteder. UiS kunne tatt det første skrittet i riktig retning med en strengere reaksjon mot Langeland. Man må jo spørre seg selv, hvor mye studenttrakassering skal egentlig til for å miste jobben som professor? 5 trusemeldinger? 10? 20?

En fattig trøst for dem som ønsker hardere straff mot grisete autoritetspersoner: Langeland vil bli mer husket for sitt svineri, og mindre for hans akademiske karriere. Det er kanskje straff nok for én enkeltperson, men skammelig lite i det store og det hele.

UiS hadde muligheten til å ta klar avstand til trakasserende atferd mot studenter. Dessverre lar UiS gamle griser sitte trygt.