Fire smilende år
I denne perioden har vi satt i gang store reformer og tiltak for å bedre kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Den neste perioden vil vi fortsette, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
I snart fire år har jeg vært en heldig statsråd, for i snart fire år har jeg vært kunnskapsminister. Og som kunnskapsminister for sittende regjering har jeg kunnet gå smilende ut av den ene budsjettkonferansen etter den andre. For forskning og høyere utdanning har hele veien vært ett av de viktigste satsingsområdene for denne regjeringen.
Når jeg skal se på hva jeg er aller mest fornøyd med at regjeringen har fått til i sektoren for høyere utdanning, vil jeg se på tre hovedpunkt, en tretrinnsrakett. Mange studenter vil kanskje peke på innføring av 11 måneders studiestøtte og regjeringens- og samarbeidspartienes rekordstore satsing på studentboliger, som to av de viktigste tiltakene vi har iverksatt. I flere år nå har vi mer enn doblet satsingen på studentboliger sammenliknet med forrige regjering. Likevel vil jeg snarere legge vekt på langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, strukturreformen og arbeidet med å skape kultur for kvalitet i høyere utdanning.
I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som vi la frem i 2014, trakk vi opp de langsiktige prioriteringene. Vi lanserte opptrappingsplaner for hvordan vi skal investere mer i stipendiater, i utstyr og i stimuleringsmidler for å hente flere ressurser hjem fra det europeiske forskningssamarbeidet. Og vi har fulgt opp i hvert budsjett. Investeringene i forskning har aldri vært en større andel av statsbudsjettet enn nå.
Regjeringen har sammen med universitetene og høyskolene gjennomført strukturreformen. Nå er en lang rekke fagmiljøer kommet sammen, noe som gjør at vi kan bruke ressursene på en mer målrettet måte. Og høyskolene og universitetene kan ta ut flere faglige gevinster og realisere mulighetene som ligger i større og mer kompetente institusjoner. Denne høsten har vi lagt om lærerutdanningene for grunnskolen til å bli femårige, slik at de blir enda bedre. Da kan det være en fordel for institusjonene som har fusjonert. For eksempel har tre lærerutdanningsmiljøer i forbindelse med at Høgskulen på Vestlandet ble en realitet, nå kommet sammen for å tilby masterutdanning for lærere for første gang. Da er målet at de i fellesskap bygger videre på styrkene til de enkelte: Det glimrende samarbeidet med kommunen og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, det eksepsjonelt brede fagtilbudet i Bergen, og de stolte tradisjonene for praktiske og estetiske fag på Stord/Haugesund.
For det er helt klart at institusjonene er sterkere sammen. I fellesskap er det mulig å bygge videre på styrkene til de enkelte. Altså handler strukturreformen først og fremst om å legge til rette for kvalitet. Det er kun med solide institusjoner vi kan realisere de ambisiøse målene som er nedfelt i langtidsplanen. Det er kun med sterkere fagmiljøer vi kan tilby studentene våre den forskningsnære undervisningen dere trenger for å kunne bli klare for et arbeidsmarked i omstilling og en verden i endring.
Alt bør nå ligge til rette for å jobbe videre med å løfte kvaliteten i høyere utdanning. Aristoteles sa: «Kvalitet er ikke en handling, det er en vane.» Med stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning, som regjeringen la frem i vinter, mener vi at rammene er blitt lagt for at kvalitet i undervisningen blir en vane for alle universiteter og høyskoler. At evnene og engasjementet til de pedagogiske ildsjelene settes i system og blir en del av det kollektive ansvaret. At det å bli en fremragende underviser like godt kan være drømmen til en ung stipendiat, som det å bli en fremragende forsker.
Vi har høye ambisjoner for høyere utdanning og forskning. Vi har sørget for å gjøre nødvendige endringer i en sektor som var overmoden for det, og vi følger opp med midler. Studentene har nå også bedre forutsetninger for å fullføre studiene fordi vi har startet opptrappingen mot 11 måneder studiestøtte.
I denne perioden har vi altså satt i gang store reformer og tiltak for å bedre kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Den neste perioden vil vi fortsette dette arbeidet. Gode prioriteringer er nødvendige. Et lite land som Norge må satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser tungt på forskning og utvikling innen områder hvor vi har særlige fortrinn og behov. Studentene skal lykkes gjennom å møte studietilbud preget av høy kvalitet og relevans, høye ambisjoner og høye forventninger. Vi har gjort mye, men vi vil mer. Tydelige prioriteringer blir viktig den neste perioden for å følge opp alle de nødvendige reformene vi har satt i gang denne perioden. Vi vil fortsatt satse på kunnskap og forskning.