Derfor stiller jeg som SP-leder

De fleste studenter som ferdes på Blindern har lagt merke til at det har vært valgkamp. De ulike studentpolitiske listene har stått på for å fremheve deres ideer, og hvorfor det er akkurat disse ideene som fortjener studentenes stemme. Nå er valgkampen over. Venstrealliansen har rullet sammen flaggene, butikkhyllene fylles gradvis opp av Solrik igjen etter raidet til Gjestelista, og Realistlista står ikke lenger parat langs Silurveien for å ønske deg lykke til på eksamen.

Motkandidat Ingvild Leren Stensrud: Rett kvinne til rett tid

Nå begynner den virkelige jobben, jobben med å få gjennom politikken vi har gått til valg på. Det er nå vi må jobbe sammen. Det er ingen selvfølge at dette skal gå bra. Det er et bredt meningsmangfold i Studentparlamentet ved UiO. Et slikt mangfold kan ties ned av at en ikke ønsker andre meninger velkommen, det kan føre til konflikt om en heller ønsker at de skal ville det samme som deg, eller det kan føre til kreative løsninger og god politikk dersom en bruker mangfoldet til sin fordel. Mangfold er en styrke under godt lederskap, og det er derfor jeg stiller til leder av Studentparlamentet.

Grønn Liste-Jens da vi ringte han i Februar: - Jeg MÅ få en SITATSJEKK

Mangfoldet stopper heldigvis ikke i Studentparlamentet. Vi har mange studenter som er engasjerte, og som får utløp for sitt engasjement i foreninger, idrettslag, kjellerpøbber eller interessegrupper. Det er mange ulike engasjement, men de aller fleste har det felles mål om at vi ønsker å jobbe for en bedre hverdag for medstudenter og medmennesker forøvrig. Derfor vil mitt soleklare prosjekt som leder av Studentparlamentet ved UiO være å samle dette engasjementet til en felles stemme.

Fått med deg? Venstrealliansen vinnere i parlamentsvalget

Videre ønsker jeg å knuse myten om at Studentparlamentet trenger å kjempe mot ledelsen på UiO. Ledelsen er også interessert i at UiO skal være så bra som mulig. Det er helt klart at studentene i mange tilfeller har hatt en annen oppfatning av hvordan en gjør det enn ledelsen, og det er ingen tvil om at det kommer til å være tilfellet fremover.

Jeg mener likevel at samarbeid alltid må ligge til grunn. Setter en hardt mot hardt, havner begge på bakbena og studentene blir skadelidende. Dette er særlig viktig i det året vi går inn i nå, hvor en skal danne grunnlaget for hvordan studentene og et nytt rektorat skal samarbeide. Svein Stølen har invitert oss til samarbeid, da er det viktig at vi ikke svarer med å spytte han i fjeset.

Jeg håper å få tilliten av Studentparlamentet til å kunne jobbe for et kult og koselig UiO!