Avføring som gjør deg frisk

– Minst fire prosent av den norske befolkningen er plaget av irritabel tarm. I Sverige er det flere, sier Tore Midtvedt.

Han er professor emeritus i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska instituttet i Sverige og har siden 1993 forsket på tarmfloraens fysiologiske betydning.

Da Midtvedt begynte å studere medisin tidlig på femtitallet var tarmfloraen, på litt gammelmodig norsk, kun beskrevet med en rad i pensum: Tarmbakterier utgjør inntil 50 prosent av fecesmasse og kan være av betydning for dens konsistens.

– Det skjønte jeg var gærent. Du kunne ha hard eller løse mage og så betød det ingenting for deg, sier forskeren.

Han forsket seg etter hvert frem til at tarmfloraen betyr ufattelig mye mer både for helse og sykdom. Midtvedt forsøker seg på en enkel forklaring:

– Når tarmfloraen mangler noe er den i ubalanse og du blir syk. Dette kalles en dysbiose. For å bli frisk igjen må den balanseres. Spørsmålet er om vi kan gjøre noe med den ubalansen?

Forskeren tror at en ubalansert tarmflora kan føre til en lang rekke ulike tilstander. I følge Midtvedt forskes det i dag for eksempel mye på tarmbakteriers innflytelse på hjernen.

– Hittil har vi hatt mest suksess med å kurere irritabel tarm. Det som er helt nytt og som vi forsker på nå er autisme, sier han.

Dette henger sammen med at tarmbakterier lager såkalt propionsyre. Hvis man sprøyter denne syren inn i ryggmargsvæsken til rotter, får de autistiske trekk, men når stoffet renner ut igjen, blir rottene normale.

– Før de får stoffet går rottene rundt, er sosiale og hilser på kompisene sine. Etter at de har fått stoffet gir de blaffen i kompiser og endrer helt måten å gå på.

– Hvis vi kan forandre på dysbiosen i tarmfloraen ved å endre propionsyren, kan det kanskje påvirke autisme, sier emeritusen.

– Finn på noe Tore_, sa enn kollega i Bergen. Det eneste jeg fant på var å gi dem avføring, noe som var nesten helt ukjent på den tiden.

Det er dette som kalles fecestransplantasjon. Det betyr at frisk avføring føres inn i kroppen via en slange.

– Det kommer ned snille bakterier som erstatter de slemme, du blir bakteriefri og tarmfloraen blir balansert igjen, forklarer han.

Men fecestranplantasjonen krevde en donor. Til slutt fant de en ung og frisk giver med avføring uten farlige bakterier og parasitter. Annenhver pasient fikk enten en blanding av fecesen eller antibiotika. De som fikk feces ble friske, mens de som fikk antibiotika gikk ut og inn ut av sykehuset.

– Etter hvert ville ikke avføringsleverandøren fortsette lenger. Vedkommende var redd for at det skulle bli kjent på byen, sier forskeren.

Donoren ble med det historisk og deler av vedkommendes avføring har i stedet siden blitt spart og lagret på Karolinska, i et såkalt næringsmedium der Midtvedt og kollegaene dyrker bakterier en gang i uken.

– Nå jobber vi intensivt med å få det i kapsler. Vi har kontaktet ulike pilleproduksjonsfirmaer, men når de hører at det er en blanding som egentlig stammer fra avføring, har de ikke så lyst til å involvere seg, sier han.

Professor emeritusen tror dette bare er begynnelsen. Om fem år vil han man kanskje kunne gi spesifikke feces-blandinger til de ulike tilstandene, mens det om ti år kanskje vil være mulig å justere tarmfloraen individuelt.

– Hadde jeg vært ung, hadde jeg lagt alt til side og bare begynt å studere det feltet. Tarmfloraen påvirker vår sinnstilstand, vår kropp og så utrolig mange tilstander, sier Midtvedt.