Måler musikken din

Takket være strømmetjenester som Spotify får man full oversikt over hvilken musikk som spilles – og hvorfor.

Publisert Sist oppdatert

Publikum har blitt mer kresne. Artisten skal levere live, og ikke bare stille opp og gjøre hva som helst»

Anne Danielsen, professor ved Institutt for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Sky & Scene er et forskningsprosjekt som har pågått siden høsten 2010 til det ble fullført i mars 2016.

  • Prosjektlederne, Maasø og Danielsen har fått tilgang til strømmedata fra blant annet WiMP, men har også benyttet seg av fokusgrupper, dybdeintervjuer og sosiale medier i forskningen.
  • Strømming, eller streaming, er overføring av data som ikke blir lagret eller lastet ned.
  • Musikkstrømmetjenester er tjenester som tilbyr et stort utvalg av musikk til en fast sum i måneden. De mest kjente leverandørene er Spotify, TIDAL (tidligere WiMP) og Apple Music.

Det er ikke det fysiske markedet som styrer musikkbransjen. De som elsker musikk går ikke på Rema for å kjøpe en CD,» forteller Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo (UiO).

De siste årene har han forsket på strømmetjenestene Spotify, WiMP og Tidal for å få innsikt i hva som gjør musikk populært. Gjennom forskningsprosjektet Sky & Scene har han hatt ansvar for Sky-delen, mens Anne Danielsen, professor ved Institutt for Musikkvitenskap, har tatt for seg Scene-delen, altså livemusikk. Sammen har de sammenlignet strømmetjenester med livemusikk. Funnene har vært overraskende og paradoksene tydelige.

– Vi har satt livemusikk og strømming i en sammenheng. Vil en festival kunne styre hva folk lytter til? Hva skjer med strømming når populære artist som Bruce Springsteen eller Rihanna har store live-konserter i Norge? Eller når en stor artist dør? Eller når The Beatles slapp hele katalogen på strømmetjenester, spør Maasø.

I følge musikkforskeren vil store begivenheter som Øyafestivalen, David Bowies død og til og med 22. juli vise seg klart og tydelig i dataene fra strømmetjeneste. Festivaler gir folk en pekepinn på hvilke nye artister det er verdt å sjekke ut, mens 22. juli-terroren bidro til en norsk, felles musikkultur med sangen «Mitt lille land» av Ole Paus.

Resultatene fra forskningen viser at samtlige artister, som spiller på for eksempel Øyafestivalen, opplever en dramatisk økning i antall strømminger hvert år. Det skjer både før, under og etter de har spilt.

– Jeg trodde at folk i større grad hørte på gamle favorittartister som de har hørt på flere ganger. Men mye av lyttingen dreier seg om musikk de ikke har lyttet til før, sier Maasø.

– Siden informasjonsoverfloden har blitt så stor, tror jeg livemarkedet er blitt viktigere. Ikke bare det å spille live, men faktisk beherske live-formatet. Dataene våre viser at publikum har blitt mer kresne. De forventer at artisten skal levere live, og ikke bare stille opp og gjøre hva som helst, forteller Danielsen.

Maasø forteller at Norge i dag er i en særklasse når det gjelder utvalg av livemusikk sammenlignet med tidligere tider.

– Slik har det ikke alltid vært. Folk kan bli kresne fordi de hører så mye bra musikk hele tiden, sier Maasø.

Mobilbruk på konsert er en av overraskelsene Danielsen trekker frem. Mobilen dokumenterer øyeblikket, og kommuniserer det videre til dem som ikke er tilstede. Likevel er mobilen med på å trekke deg ut av et «her-og-nå» øyeblikk.

– Det er paradoksalt. Man får et utrolig sug etter å dokumentere når konserten er på sitt mest intense, noe som kan ødelegge konsertopplevelsen, sier Danielsen.

Likevel mener hun å se færre mobiltelefoner foran scenen i dag enn bare for noen år tilbake.

Hvor flittig mobilen brukes kommer an på hvilken sjanger og hvilke artister som spiller.

I hvilke sjangre ser vi mest telefonbruk?

– Jazz-publikummet var de som brukte minst telefon under konsertene. De var mest opptatt av ikke å bryte opplevelsen. Elektronika-publikumet derimot, brukte telefonen klart mest.

Powered by Labrador CMS