En skakk prest
Andreas Ihlang Berg er prest, dragartist og nyansatt stipendiat i queer teologi
For to uker siden sto Andreas Ihlang Berg på scenen i paljetter og fargesprakende dragutstyr. Nå sitter han betydelig mindre glamorøst kledd på kontoret sitt ved Teologisk fakultet og forteller om hvordan han skal utfordre den heterofile dominansen i teologien. Han forlot nylig prestejobben i Tromsø for å skrive doktorgrad i queer teologi: Han vil revolusjonere kirken og ekteskapet.
Doktorgradsavhandlingen kommer til å utfordre tradisjonelle kjønnsroller og forståelsen av likekjønnede ekteskap.
– Normen har vært at en må bli gift og reprodusere seg for å bli lykkelig. Debatten rundt likekjønnet ekteskap foregår på feil premisser når den handler om hvordan homofile og andre skeive skal bli mest mulig like heterofile og opprettholde normen.
Berg mener at ekteskapet ikke bare bør romme homofile og heterofile forhold.
– Hvorfor kan ikke for eksempel ekteskapet åpne opp for polyamorøse forhold, altså at flere kan gifte seg, spør Berg på vei inn i kapellet.
Han vil bruke queer teori, som utfordrer det vi ser på som «normalt», til å se på hvordan forståelsen av ekteskapet kan bli mer inkluderende for alle. Queer teori er kritisk til tradisjonelle kjønnsroller og at heterofili ansees som den eneste formen for samliv.
Skapt i Guds bilde
Teologi er studiet av religiøse tekster og det levde liv, mens queer teori utfordrer antakelser om at det heterofile er mest naturlig. Ifølge Berg er det to hovedretninger innen queer teologi. En retning ønsker å styrke diskriminerte personer og baserer seg på at alle er skapt i Guds bilde, uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Den andre retningen tolker de bibelske tekstene i et queer-perspektiv.
– At Gud kom til verden, som Jesus, gjennom en kvinne, jomfru Maria, og vokste opp med en fosterfar, Josef, er et eksempel. De er langt fra noen tradisjonell heterofil kjernefamile, og de brøt med tradisjonelle kjønnsroller, forteller Berg. Det er et eksempel på en bibelsk tekst som er ganske «queer», fordi den problematiserer hva vi ser på som unormalt og viser samtidig at realiteten er mye mer mangfoldig enn mange tror.
Nye identiteter
Et annet eksempel er den bibelske figuren Paulus, som snakker om at en ikke er jøde eller greker, men først og fremst menneske. Paulus ville bort fra å dele mennesker inn i tradisjonelle kategorier, og heller finne nye former for fellesskap.
Dette faller sammen med den queer-teoretiske kritikken av at marginaliserte minoriteter ofte sees på som noe annerledes og unaturlig enn majoriteten, fordi de bryter med det som ansees som normalt.
– Paulus åpner opp for at våre identiteter skal bygge på noe nytt når han sier at dåpen skal forene oss, enten man er jøde eller greker, og at gamle kategorier skal opphøre, forklarer Berg.
Gud er skeiv
I doktorgradsprosjektet sitt vil Berg løfte skeive stemmer frem for å belyse de bibelske tekstene og hvordan Den norske kirke kan få en lykkenorm som passer bedre med dagens virkelighet.
– Jeg vil bort fra premisset om at lykke for alle handler om å få barn og bidra til at flere menneskers lykke og definisjon på det gode liv skal bli inkludert i teologien og ekteskapet. Seksualiteten er i realiteten mer flytende.
Ifølge Berg undertrykker dagens praksis også heterofile. Som prest møtte han mange par som skulle gifte seg, og som uttrykte helt andre ønsker enn det kirken la til rette for. Normene hindrer folk fra å utforske alternative samlivsformer, blant annet polyamorøse eller åpne forhold. Berg løfter frem et kjent queer-sitat:
– Heteroseksualitet er ikke naturlig, men ansett som normalt. Det er altså en sosial konstruksjon som vi kan plukke fra hverandre.
Les også: De tre studentene bak dragkompaniet Princessilicious bruker utdannelsen til å utfordre trangsynthet