Med en semesteravgift på 90.000 kroner i året kroner skal ikke «dårlig økonomi» være argumentet studentene blir møtt med når problemer oppstår på Westerdals, skriver Kaja Storrøsten.

For lite, for sent fra Westerdals

105 millioner kroner er mye penger, men for studentene på Westerdals ACT var det bare dråpen som fikk begeret til å renne over.

Publisert Sist oppdatert

Du skal nemlig ikke lete lenge før du finner en lang rekke problemer på Westerdals.»

Etter en uke med forvirring og sinne på Westerdals ACT kom nyheten mange har ventet på. Anton B. Nilsen snur, og Westerdals ACT får tilbake 20 millioner, og slettet gjeld på 85 millioner. Til sammen er alle de 105 millionene tilbake i skolen, men problemene på Westerdals er langt fra over.

Hele saken viser at det er mye tvilsomt rundt Westerdals ACT. En privatskole som er statsstøttet kan man ikke tjene penger på, så disse pengene skulle hele tiden gått til å forbedre og utvikle skolen. Nyhetene om tilbakebetalingen endrer ikke det som har skjedd, og Løvenskiold-brødrene burde uansett etterforskes. Når det er sagt bunner misnøyen i noe større enn bare én enkelt sak. Den bunner i flere år med frustrasjon og en ledelse som ikke prioriterer studentene. Dette er bare toppen av isfjellet. Nå må ledelsen skjerpe seg, og gi studentene det de betaler for.

I en pressemelding fra eierne står det at tilbakebetalingen gir Westerdals ACT mulighet til å realisere potensialet i fusjonen raskere. Med en porsjon godvilje, kan uttalelsen tolkes slik: Pengene skal brukes på studentene. Men eierne fortjener ikke skryt for å følge lovens intensjon. De må stilles konkrete krav; for hva er egentlig «potensialet i fusjonen» de sikter til?

Du skal nemlig ikke lete lenge før du finner en lang rekke problemer på Westerdals. Skolens nye lokaler er og forblir en vits. Det er altfor trangt til å romme alle studentene, og flere har uttalt til Dagens Næringsliv at «det er umulig å finne et sted å jobbe mellom kl 11- 14». I tillegg er det for få klasserom og studentene må reise til andre steder i byen for undervisning. Rektor Hanssen har sagt at nye lokaler er på vei fra høsten av. Foreløpig godt nytt – inntil vi får se prislappen på herligheten. Forrige gang Westerdals fikk nytt bygg var det en brikke i en luguber eiendomstransaksjon som studentene fortsatt betaler for i kunstig høye leiepriser.

Studentene har all grunn til å be om oversikt over hva de opptil 90.000 de betaler Westerdals i året går til. For ikke å snakke om en tilsvarende sum gitt av staten for at nettopp de skal få alt de trenger for et fullverdig studium.

På toppen kommer krav til utstyr. Film og tv-studentene, for eksempel, blir anbefalt å kjøpe en ny Macbook som koster 24.000 kroner, og betaler 475 kroner i måneden for å få tilgang til Adobe-pakken med nødvendige programmer. Det er hårreisende mye penger å betale fra egen lomme. Hvis studentene stiller krav til at skolen betaler, får de ofte høre at det er for dyrt. Denne forklaringen faller på sin egen urimelighet – om man ser den i lys av brødrene Løvenskiolds juridisk akrobatiske overskuddsfest.

  • Trond Giske vil vurdere [om privatpersoner kan eie høyskoler](3)

Med så høy semesteravgift skal ikke «dårlig økonomi» være det argumentet studentene blir møtt med når problemer oppstår, lærere forsvinner og klasserommene er leid ut til noen andre uten forvarsel. Westerdalsstudentene betaler i alle tilfeller for skolens godt navn og rykte, men disse burde ha mistet en viss markedsverdi etter at denne saken kom for en dag.

Da fremstår ønsket om at pengene skal gå til studentene ikke bare rimelig, men som et absolutt minimum for å gjenvinne tillit.

Powered by Labrador CMS