Støtende advarsel

Det hele startet i USA der studenter ved universitetene argumenterte for å merke pensum med trykte advarsler om potensielt støtende innhold. Advarselen innebærer at man kan forberede seg på sensitive temaer som vold, voldtekt og selvmord, i tillegg til temaer med rasistisk, antisemittisk eller kjønnsdiskriminerende innhold. Men hva mener de norske studentene om trigger warnings?

1. Bør det være «trigger warnings» i norske pensumbøker?

2. Har vi blitt for politisk korrekte?

1. Nei. Det blir omtrent som å sensurere pensumbøkene. Man bør kunne lese om støtende ting på et objektivt akademisk språk. Det har en faglig verdi. Men det er et vanskelig spørsmål, for jeg innser at det kan trigge reaksjoner hos enkelte. Likevel kan man i utgangspunktet velge hva man vil lese og ikke. Dessuten finnes det en grense for hva som oppfattes som støtende.

2. Ja, vi kan ikke gå rundt grøten og late som at alt er greit og fint. Vi må opplyses.

Les mer om trigger warnings: Advares mot pensum

1. Nei, hvorfor det? Slike ting snakkes det jo om overalt uansett. Det er ikke til å komme unna. Skal man ta forhåndsregler for enhver ting, og unngå å lese om det som er tabu? Trigger warnings blir litt kunstig. Vonde ting skjer. Det er en realitet vi alle må innfinne oss med.

2. Ja, muligens. Man kan ikke gå rundt å føle at man må liste seg på tå hele tiden.

1. Ja. Jeg synes det er et bra tiltak. Det er ikke alle som synes ting er like behagelig å lese om. Ta Utøya som eksempel. Likevel, finnes det en annen måte å se det på, og det er at skjedd er skjedd. Men med trigger warnings kan folk i hvert fall få velge.

2. Nja, jeg usikker. Det er vanskelig å si.

1. Ja, det må vi ta hensyn til. Det finnes folk som blir truffet av det de leser. Mange har traumer og forsøker å glemme. Da er det en ulempe å skulle bli påminnet noe du kunne ha unngått. Man vet aldri hvordan folk reagerer. Men på den annen side kan man diskutere graden av hva som er støtende.

2. Usikker. Det er jo likevel det samme for de som ikke sliter med traumer.

1. Nei, jeg er veldig skeptisk. Det er en skremmende tendens at vi vurderer å sensurere det som er tabu med trigger warnings. Det er for eksempel viktig å lese om depresjon, incest og suicidalitet. Det skjer og man bør ikke velge å unngå å lese om det, nettopp fordi det er viktige temaer. Å innføre trigger warnings, kan gå på bekostning av ytringsfriheten. På vedkommenes premisser kan jeg likevel forstå at lesingen kan bringe frem vonde minner. Det kan kanskje være greit å få en advarsel.

2. Ja, det er nok en tendens. Vi er blitt for nærtagende.