Usikker på hva du skal stemme?
– Vurder sofaen
Tro ikke at du har handlet riktig bare fordi du har gjort din borgerplikt. Ved å legge stemmen i urnen kan du risikere å handle uetisk, mener professor i statsvitenskap Raino Malnes.
Valgdagen nærmer seg. Politikerne er uenige om mye, men alle er de unisont enige om mantraet «bruk stemmeretten». For første gang har over fire millioner personer stemmerett ved et norsk valg, men bør alle egentlig bruke den?
Professor Raino Malnes er ikke enig i stemmerettsmantraet. Han er rask til å peke på mellomkrigstidens Tyskland som eksempel på at høy valgdeltagelse ofte går hånd i hånd med et farlig høyt konfliktnivå. Til vanlig er Malnes foreleser i blant annet politisk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO), og har sammen med kollega Dag Einar Thorsen nylig gitt ut boka Demokrati. Historien og ideene.
– Hvorfor mener du at noen ikke bør stemme?
– Fordi enkelte bruker stemmeretten sin på en fullstendig uakseptabel måte. Dette gjelder særlig de som vurderer å stemme på misnøyepartier. Italienske Giuseppe «Beppe» Grillos Movimento 5 er et slikt parti. Det eneste Beppe står for er å stikke kjepper i hjulene for alle andre. En stemme til ham er derfor uansvarlig. Du bør også holde deg hjemme om du vurderer å stemme på kompromissløse partier som Sverigedemokratene og Nasjonal Front. Disse partiene hever spenningen i samfunnet opp mot et nivå ingen demokratier er tjent med.
– Ingen av partiene du nevner har særlig høy studentoppslutning. Vil du si at studenter trygt kan bruke stemmeretten?
– Nei, alle er like tilbøyelige til å bruke stemmeretten på gal måte, også de med høyere utdanning. Ofte er det de intellektuelle og selverklært ufeilbarlige som tar de galeste valgene. Fascismen ble tross alt ikke skapt av snauskaller, men av frustrerte studenter og deres professorer.
– Hvem bør ikke stemme i årets kommune- og fylkestingsvalg?
– I Norge er vi velsignet med et dørgende kjedelig partilandskap. I dag har vi ingen misnøyepartier eller kompromissløse partier av relevant størrelse i Norge. Velgerne kan av den grunn ikke gjøre så mye galt. Likevel bør noen velge sofaen. Dette gjelder de som engasjerer seg så sterkt i en enkeltsak at de går glipp av det større bildet. Jeg er én av disse. Jeg ble svært opprørt over Oslo bystyres foreslåtte nedleggelse av min datters ungdomsskole på Uranienborg. Som følge av dette skal byrådspartiene Høyre, Venstre og Krf aldri få min stemme, tenkte jeg da. Heldigvis ble forslaget nedstemt, men jeg er fremdeles så opprørt at jeg bør og skal velge sofaen i år.
– Så hjertesaker bør ikke avgjøre hvilket parti man stemmer på?
– Nei, fordi politikk er større enn Uranienborg skole. Vi må være villige til å erkjenne at de politiske partiene styres av mennesker som er like feilbarlige som deg og meg. Et gjennomgående håpløst parti kan være enig med deg i én sak, og et gjennomgående respektabelt parti kan velge feil side i en annen sak. Hvis du er for opprørt over en enkeltsak til å kunne gjøre et opplyst valg på bakgrunn av en fullstendig partiplattform, gjør du galt i å stemme.
– Til slutt; Har du et alternativt mantra for årets valgkamp?
– Bruk hodet før du eventuelt bruker stemmeretten! Stemmeretten, på samme måte som ytringsfriheten, bør brukes klokt.
Mer om valget? - Studenter stemmer seg til arbeidsledighet
[- MDGs miljøpolitikk er en snarvei til fattigdom](1)