Faksimile fra Universitas 6. mai. 2015
Faksimile fra Universitas 6. mai. 2015

Trenger ikke strengere krav

SiO er ikke et offentlig forvaltningsorgan, ei heller bør det bli et.

Nettredaktør Petter Fløttum har flere gode poenger i kommentaren om studentstyring i Universitas 6. mai. Han trekker frem at studentene har fått tilbake makten i studentsamskipnadene, og at det viser at studentene vet sitt eget beste. Dette er vi enige om, Fløttum! Det har også vært en viktig kampsak å få tilbake det mer enn 70 år gamle prinsippet om studentstyring. Vi er også enig med deg i at det betyr at studentene skal ha innsyn og kontroll. Samtidig mener vi at du ser bort fra noen viktige nyanser når du skriver at det kun kan gjøres gjennom å underlegge SiO lovverket til offentlige forvaltningsorganer.

Først må vi ha en ting helt klart for oss: samskipnadene er ikke offentlige forvaltningsorgan, men styrt av studentene som betaler semesteravgiften og dermed er med å finansiere tjenestene. Samskipnadene er underlagt lov og forskrift om studentsamskipnader, som setter rammer for hvilke tilbud til studentene SiO skal og kan drive. Studentstyringen er likevel selve grunnsteinen i ordningen, og ganske unik i internasjonal sammenheng. Studentstyring er annet enn styring av offentlige etater og finansieringsmodellen er også veldig annerledes. SiO kan, i motsetning til offentlige institusjoner, gå konkurs. SiOs tilbud og tjenester må være så attraktive at studentene er villig til å betale for dem, og SiO må gå i pluss. Gjennom studentflertallet i SiOs hovedstyre er det studentene som til enhver til har siste ord og er ansvarlige for de prioriteringene SiO gjør, inkludert økonomiske beslutninger. I en tid der kravene som stilles til våre tjenester preges av at vi sammenlignes med kommersielle aktører som Sats/Elixia og Deli De Luca, fremstår det for oss som svært lite hensiktsmessig å strebe etter å bli mer likt et offentlig forvaltningsorgan. For at vi skal kunne holde tritt med de markedene vi konkurrerer i, og klare å levere studentvelferd som begeistrer studentene, står ikke strengere krav øverst på ønskelista. Å opprettholde samskipnadene som eierløse velferdsselskaper med et ideelt formål som er styrt av studentene, og ikke staten, er vi derimot veldig interesserte i.

Vi er utvilsomt enige med Fløttum i at studentene har rett til å vite hva SiO driver med og hva SiO gjør med pengene våre. Det er studentstyringen med på å sikre. Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i SiO. Velferdstinget velger halvparten av styremedlemmene i SiO, inkludert leder, som har dobbeltstemme. Velferdstinget velger også studentrepresentanter til alle andre råd og utvalg i SiO. Velferdstinget setter politiske premisser, og legger sterke føringer for SiOs økonomiske prioriteringer.

SiO er ikke et offentlig forvaltningsorgan, ei heller bør det bli et.»

I Velferdstinget sitter det 37 representanter, som alle har 1500 studenter hver i ryggen. Er du student og tilknyttet SiO, har du både møte- og talerett i Velferdstinget, og du kan stille til alle verv som Velferdstinget oppnevner til. Det er et overordnet prinsipp at det er studentene som styrer SiO og har innsyn, ansvar og kontroll. Dette skjer ved å ha en lovfestet studentdemokratisk institusjon som sikrer representativitet og ansvarliggjøring, og ikke ved at samskipnadene blir mer like statsforvaltningen. SiO er ikke et offentlig forvaltningsorgan, ei heller bør det bli et.