Ny liberal røst

Ved å gi utdanningsinstitusjonene full autonomi, vil vi etter hvert få se den samme innovasjonen innen utdanningssektoren som vi i dag ser innen elektronikkbransjen, mener Liberalistene.

Liberalistene er et flunkende nytt politisk parti, og som navnet antyder er politikken vår basert på liberalistisk ideologi.

Selv om medlemmene våre gjerne er både intelligente og kunnskapsrike, går vi ikke rundt og later som om vi er eksperter på alt fra samferdsel og helse til kultur. I stedet for å detaljstyre jernbane, sykehus og teater – slik de andre partiene vil – ønsker vi å frigjøre alt dette fra politikernes grep, og overlate driften til eksperter i den sivile sektor.

Innen utdanning betyr dette at vi vil trappe ned den statlige enhetsskolen. Ingen elever er like. Vi har ulike interesser og forutsetninger, og skolesystemet bør ta hensyn til dette. Liberalistene ønsker derfor å slippe til kreative entreprenører som ivrer etter å lage et variert og godt utdanningstilbud.

I dag viser undersøkelser at hver femte 14-åring er funksjonell analfabet, og elevenes prestasjoner på de internasjonale PISA-testene har falt dramatisk etter reformene på 90-tallet. Disse eksemplene viser at det offentlige skolesystemet har sviktet grovt i sine kjerneoppgaver, til tross for at Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger per skoleelev.

«Liberalistene mener at problemet ligger i at politikerne har fått for mye innflytelse over skoler og universitetet, noe som er både umoralsk og ineffektivt.»

Liberalistene mener at problemet ligger i at politikerne har fått for mye innflytelse over skoler og universiteter, noe som er både umoralsk og ineffektivt. Umoralsk fordi det er du selv som har rett til å velge hvilke utdanningstilbud du vil betale for. Ineffektivt fordi politikerne representerer et enormt fordyrende mellomledd mellom tilbyder og bruker. I stedet for at utdanningstilbud og pris blir avtalt direkte mellom utdanningsinstitusjon og student, har man altså et mellomledd som på forhånd bestemmer tilbudet og hvor mye det skal koste.

Denne prosessen er mer tungvinn og tidkrevende enn om man skulle gjort det på Liberalistenes måte. Det er viktig å huske på at alle byråkratene og politikerne som jobber innen utdanning skal ha lønn, og dette i kombinasjon med at skoler og universitetene er uten konkurranse fører til at disse blir unødvendig dyre. Byråkrati og reguleringer bidrar dessuten til å gjøre skolesystemet tungrodd og lite mottakelig for innovasjon når det gjelder pensum, undervisningsmetoder og organisering av skolehverdagen.

Ved å gi utdanningsinstitusjonene full autonomi, vil vi etter hvert få se den samme innovasjonen innen utdanningssektoren som vi i dag ser innen elektronikkbransjen. Elektromarkedet har i betydelig grad vært skjermet fra politikerne, og resultatene er på grensen til mirakuløse. For noen tiår siden kostet for eksempel en mobiltelefon fort 100.000 kroner. Den var stor og klumpete, og kunne knapt brukes til å ringe med. I dag kan du kjøpe en langt bedre mobiltelefon til bare noen hundrelapper, og legger du på litt ekstra kan du velge og vrake blant et mylder av funksjonaliteter og applikasjoner som er tilpasset dine egne behov og interesser.

Nøyaktig hvordan skolerog universiteter vil se ut i et fritt samfunn kan vi bare spekulere i, men én ting er sikkert: Utdanningstilbudet vil være ekstremt mye større og rikere enn i dag, og som på alle områder med fri konkurranse vil man ha en jevn stigning i kvalitet og stadig fallende priser.