Obligatorisk språkfag nå!

Kandidatundersøkelsen 2007 viser en gledelig framgang i andelen i relevante jobber for nyutdannede humanister. Sammenlignet med 2005 er andelen som er i mistilpassende jobber sunket radikalt, fra 41 prosent til 29. Det er likevel ingen grunn til å juble: at over 1 av 4 med mastergrad fra Humanistisk fakultet (HF) står uten relevant jobb, er ikke bare en tragedie for dem det gjelder, men også et tegn på at noe bør gjøres. Vi har her et forslag som utelukkende vil ha positiv innvirkning på feltet. For det første gjennom å øke kvaliteten på HF-utdanningen. For det andre ved å forbedre HF-utdannedes status på arbeidsmarkedet. Og for det tredje, å styrke humanistenes selvtillit ved å sikre dem en kompetanse som i motsetning til mye annet som foregår på HF nyter utbredt anerkjennelse i resten av samfunnet.

Den enkleste måten å gjøre dette på, er å gjøre et språkfag obligatorisk i HF-utdanningen. Poenget er at dette gir en ferdighet som i det minste kommuniseres som en mangelvare i norsk næringsliv. Undertegnedes erfaringer synes å være at næringslivet heller ønsker økonomer med løst kjennskap til tyske gloser, enn tysk-filologer med grunnfag i samfunnsøkonomi, men det får nå være. Poenget vil uansett være at om humanister kan et ekstra språk, vil det være en lett kommuniserbar, og lett implementerbar reform av den humanistiske utdannelsen. Det er her naturlig å legge til: Vi forventer at det obligatoriske språkfaget presiseres til ikke å være engelsk. Ikke fordi norske akademikere utmerker seg ved god engelsk, tvert imot, men fordi anseelses-aspektet da ville forsvinne: Det er tredjespråket som gir respekt, ikke en sør-engelsk uttale.

En annen sak er berikelsen det ville tilført fagmiljøene på HF. Undertegnede har begge opplevd professorer som jamrer over at språkevnen til studentene var så mye bedre før. Det betviler vi. Sannsynligvis er antallet som kan tysk, fransk eller begge deler like høyt som på 70 og 80-tallet, men relativt til andel av studentmassen, forsvinner denne gruppen. Det gjør det derfor umulig å legge opp pensum på originalspråket for undervisere (om det ikke er engelsk), noe som både forringer stofftilfang og kvalitet. En mengde fremragende akademiske arbeider er utilgjengelige om man bare kan lese engelsk. Det synes derfor å være klart at en økning i språkevnen til studentene, ville øke studiets kvalitet både i tilfang på stoff og forståelsen av emnet.

Så spør man seg: Er ikke fremmedspråk for vanskelig til å inngå som en obligatorisk del av graden? Og vil det ikke føre til et massivt tap av studenter og dermed penger for HF-fakultetet? Nei, mener vi. Dette er ikke nødvendigvis er særskilt radikalt forslag.

Undertegnerne har begge studert i Tyskland. I tillegg til at tyske studenter kan to fremmedspråk rimelig godt fra sine 7-årige gymnasløp, er filosofer pliktig til å ta emner i enten latin eller gammelgresk. Da undertegnede vurderte hovedfag i filosofi i 2001, var det forventet ved Universitetet i Bergen (UiB) at man kunne lese originaltekster på fransk, tysk og engelsk. Forslaget er altså ikke særlig mer radikalt enn at dagens studenter skal være like språkmektige som våre pre-kvalitetsreformerte storesøsken. Et annet eksempel er Finland, hvor alle studenter må kunne engelsk og svensk. Vi tror at alle HF-studenter ønsker seg en språkkompetanse som skiller dem fra gjennomsnittsnordmannen. Vi tror manglende vilje til å gjennomføre forslaget bunner i en undervurdering av den jevne HF-students interesser og kapasitet.

Humanistiske fag uten dyp kjennskap til språk er som realfag uten matematikk. Det historiske tapet som humanistiske fag lider ved å ikke være knyttet til dannelse og språkkunnskap, gjør at de synes irrelevante i den «konkurransen» de nødvendigvis stilles overfor fra samfunnsvitenskapelige fag. Da må man rendyrke de humanistiske fags styrker. Våre to største utdanningsinstitusjoner, UiO og UiB, har rektorvalg i 2009. Tar kandidatene utfordringen, og innfører et obligatorisk språkfag for humanister?