Vi trenger flere samfunns­vi­tere og humanister!

Det er bare tull at det utdannes for mange samfunnsvitere, slik det ofte hevdes. Problemet er heller at synet på hva en samfunnsviter kan brukes til i arbeidslivet, er for snevert.

Samfunnet blir stadig mer kunnskapsorientert, og både næringslivet, organisasjoner og offentlige institusjoner skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Likevel går nyutdannede samfunnsvitere og humanister med lutede skuldre i møte med arbeidslivet, og blir overrasket bare de får en jobb.

På NHH og BI er studentene trygge på at de vil få relevant jobb etter endt utdannelse, siden skolene deres blir nedrent av bedrifter som konkurrerer med dampende fester og høy sigarføring om å tiltrekke seg nettopp dem. Universitetsstudentene derimot, får stort sett være i fred, med unntak av enkelte sure oppstøt fra politisk hold om at det er for mange av dem og at de leser for langsomt. Selv om motivasjonen for å ta en utdannelse i litteraturvitenskap eller sosialantropologi gjerne er mindre yrkesorientert enn den for å utdanne seg innen administrasjon og ledelse, er det påfallende store forskjeller i studentgruppenes forventninger til arbeidslivet. Det er nemlig ikke slik at universitetsstudenter har en mindre attraktiv utdannelse – problemet er snarere at den markedsføres for dårlig overfor næringslivet.

Det er et paradoks at samfunnsvitere er bekymret for å finne seg en jobb som svarer til utdannelsen. Arbeidsledigheten blant nyutdannede er på det laveste siden 1987. Ifølge en undersøkelse gjennomført av NIFU-STEP, fikk hele 91,9 prosent av nyutdannede samfunnsvitere seg relevant arbeid i perioden 2005-2007. Humanistene har større grunn til bekymring, som den utdanningsgruppen med størst andel mistilpassede i arbeidslivet. Like fullt: Det at «bare» 70,6 prosent av humanistene fikk seg relevant jobb i samme periode, betyr heller ikke at det ikke er bruk for dem. De må bare sørge for at også næringslivet får øynene opp for hva slags kompetanse de sitter på.

I Geelmuyden.Kiese ser vi med stor glede på utviklingen mot at universitetsutdannede søker seg mot det private næringslivet. Akademikere har nemlig en viktig kompetanse. Dette merker vi spesielt i kommunikasjonsbransjen, der kunnskap, metodeforståelse, analytiske evner og skrivetrening er alfa og omega. Ved vår forrige rekrutteringsrunde hadde flertallet av søkere universitetsfaglig bakgrunn. Vi håper dette er en trend som vil fortsette, ikke bare til oss, men til hele næringslivet, for at samfunnet virkelig skal få øynene opp for de universitetsutdannedes viktige bidrag. Akademikernes inntog er heller ikke til forkleinelse for bedriftshøgskoleutdannede, for synergieffekten av ulike utdannelser skaper spennende arbeidsplasser med gode resultater.