Når de voksne rydder opp

– Det er snakk om overtidsmat. Hvordan kan det ha seg at jeg kan råde over hundretusener av kroner, og ikke kan påse meg selv 30 kr til pommes frites? sa Markus Knutsen i sin egen forklaring i retten, og underbygget med det inntrykket prosessfullmektigen hans Linn Moastuen i Dalan Advokatfirma ville gi av studenter.

Det er ingen vanlig dag i Oslo tingrett, men heller DNS-kvitteringer minutt for minutt. Alltid på jakt etter pengebruk i grenseland. Akkurat hvor grensen skal trekkes er imidlertid usikkert, og Knutsens advokat vet å utnytte dette. Hun går igjennom krav på krav som DNS har måtte trekke tilbake fordi det kunne redegjøres for, og treffer dem der det gjør aller vondest; Pengerot, som ironisk nok var grunnen til at Knutsen ble hentet inn i utgangspunktet.

Bakgrunn: Fem ting du må vite om rettssaken

Et noe slepphendt forhold til penger legger grunnlaget for Knutsens advokats taktikk: Hva forventer vi av studentene? Lavere forventninger betyr lavere krav, noe som understrekes av Knutsen selv. Ifølge ham bar ledervervet preg av at han selv kunne diktere hva det skulle innebære

Det ble ubehagelig å sitte i rommet når det sagnomsuste mistillitsforslaget mot Markus Knutsen også skulle så tvil om studentenes troverdighet. Et mistillitsforslag som aldri ble offentliggjort, men der Knutsen får det glatte lag av ingen ringere enn Trygve Haaland, som representerer DNS denne dagen. Han går fra å redegjøre for eget taxibruk, til å forsvare at han ikke har en personlig vendetta mot Knutsen. Sukk, blir vi aldri voksne vi studentene?

Markus Knutsen i retten: - Absurde krav

På dette tidspunktet har partene allerede fått et oppriktig råd fra dommeren om at det ikke er forsent å snu, som en moderlig påminnelse om det blodige alvoret. Ikke bare skal store saksomkostninger dekkes for høytlesning av 7/11-kvitteringer og taxiregninger, dette vil også hefte seg ved en av de to partene for alltid; Mest sannsynlig begge.

Haaland bærer preg av at han aldri ønsket å møte i rettsalen, der han sitter taust mellom de to advokatene som går Knutsen i sømmene. Knutsen selv kjører på med alt han har, han retter på motpartens advokater og utviser stålkontroll på det som skjer i rettsalen. Det er tross alt hans navn på tavla.

Uansett hva utfallet blir burde denne saken sende ringvirkninger gjennom Student-Norge, til skrekk og advarsel. På et tidspunkt lå det fulle økonomiansvaret til DNS fullt og helt hos én person – DNS; det er moi. I voksenlivet, som kommer Knutsen, Haaland og oss alle i møte som en vegg, er det andre regler som gjelder.

Der kunne DNS blitt holdt ansvarlige selv for en simpel tyv, av den enkle grunnen at det er så altfor lett å utnytte dem. Når det i tillegg er såpass rotete i sysakene blir det vanskeligere å se hva som er borte.

Enn så lenge er vi heldigvis bare studenter som lærer om hvordan man drifter en organisasjon – det vil si, frem til dommen offentliggjøres og de voksne har talt.