Gå inn i ditt sinn

I november skrev journalist i Universitas Eilif Tanberg en kommentar med oppfordring om å brenne selvhjelpsboka, avbestille psykologtimen og ignorere Tiktok-tips.

«Studentlivet er en psykisk berg-og-dal-bane du aldri vil mestre fullt ut» hevdet han. Løsningen hadde han også. Vi må finne oss i at vi alle lever «mer eller mindre angstfylte, depressive og stressa studentliv.»

Jeg vil utfordre Tanberg på dette.

Det er fullt mulig å beholde selvhjelpsboka og samtidig omfavne meningsløsheten. Det er også helt naturlig å ønske seg vekk fra en psykisk berg-og-dal-bane.

Tanbergs romantiske syn er paradoksalt nok en påfallende god oppsummering av ethvert forsøk på hjelp til selvhjelp. Livet er en svingete vei. Vi har ikke bygd den selv, og vi kan ikke renovere den. Vi må traske videre enten vi vil eller ei.

Samtidig som Tanberg bestemte seg for å legge selvhjelpsboka på hylla og heller hente fram turskoene, dykket jeg ned i selvhjelpsbokens metalitteratur.

I boken Det er innover vi må gå, en kulturpsykologiske studie av selvhjelp, tar psykologen og filosofen Ole Jacob Madsen for seg selvhjelpslitteraturens gjennomgående temaer og hvordan språket som omtaler hvert av dem, vitner om hvordan vi som samfunn ser på visse følelsesmessige tilstander.

Madsens studie avdekker at mennesket alltid har hatt en trang til å få bukt med livets meningsløshet. Det er i hovedsak måten det har kommet til uttrykk på, som har endret seg.

Det skyhøye opplaget av selvhjelpsbøker kan ses på som et symptom på hvordan et større «vi» forholder oss til bestemte følelser. Tanken er selvfølgelig skremmende.

Vi har blitt så dårlige på å snakke om vonde følelser at det både er vilje til og marked for å gi ut bok på bok om et direkte banalt problem: Hvordan å takle livet bedre.

Det som før ville blitt omtalt som å innfinne seg med et opplevd ubehag, vil kanskje i dag bli omtalt som å helbrede et traume.

Kanskje er det så enkelt som at ordet «traume» genererer flere klikk og kanskje er det til å fnyse av.

Hvis det imidlertid skaper engasjement hos publikum, sier det mest om hvilket språk unge i dag føler seg truffet av, mer enn det bekrefter et hysteri om å behandle sin egen psyke.

Ikke bare er språket vårt i endring. Utbredte levemåter gjennomgår også en omveltning. Mediene presenterer stadig bekymringsverdig statistikk om økende antall single, ensomme og isolerte unge mennesker.

Sett dette opp mot influensere som håver inn profitt på notatbøker som skal gi deg bedre selvfølelse, og du har en illeluktende heksebrygg.

Vi må avfinne oss med meningsløsheten, oppfordrer Tanberg. Lettere sagt enn gjort, vil jeg si.

Dårlige dager er et faktum i alle liv. Jo mer vi kommer i prat med andre mennesker, jo mer innser vi at vi som oftest har de samme menneskelige usikkerhetene og bekymringene.

Det er likevel ikke rart at psykologiseringen og stemmen som sier «jeg må jo være gal» ikke er langt unna. Dagens samfunn legger i økende grad til rette for at man skal kunne klare seg uten nære relasjoner.

Om det er fordi man ikke opprettholder en viss mengde sosial kontakt, eller fordi man ikke ruger på mengder av emosjonell intelligens, vil selvhjelpen trolig komme til nytte. Man vil sjeldent finne banebrytende informasjon, men bare det å lese andres ord på noe en selv har erfart kan berolige et forstyrret sinn.

Å akseptere den psykiske berg-og-dal-banen som er livet, forutsetter at vi kontinuerlig søker ny innsikt i vårt eget følelsesliv. Det betyr ikke at man benekter livets meningsløshet. Å fordype seg i temaet vil også ha en verdi utover det å forhindre fremtidige psykologbesøk..

Det er unødvendig å (p)sykeliggjøre menneskets dragning mot selvhjelp. Å søke hjelp til selvhjelp er ikke det samme som å psykologisere. Unge i dag har allerede overgitt sinnslivet sitt til smarttelefonen. Det er ikke forunderlig at spørsmål om mental helse opptar noe av plassen også der.

Så plukk opp selvhjelpsboka. Er den ikke noe for deg kan du ha den på lur til du eller noen du kjenner skulle få lyst til å bla i den. Før eller siden vil livet gi deg en grunn til det.