Universitas har gjort leksa si
«Når studentene har fått kjenne regjeringens likegyldighet på kroppen gjennom hele pandemien, krever det studentledere som fra dag én står høylytt på barrikadene», skriver idé- og debattredaktør Aksel Rogstad i dette svarinnlegget til Oslos studentledere.
Publisert
Sist oppdatert
Runa Fiske, Marie Bruntveit, Kristoffer Egset og Constance Thuv fra henholdsvis UiO, Oslomet, Høyskolen Kristiania og BI hevder i [sitt innlegg forrige uke](aa) at «Universitas ikke har gjort leksa si», [når de blir anklaget](bb) av Ellen Oftedal Schwencke for ikke å ha gjort sitt i kampen for åpne lesesaler. Som Universitas’ debattredaktør er jeg ansvarlig for at våre journalister gjør nettopp leksa si når de skriver ytringer; jeg er ikke overbevist av Oslos studentledere om at jeg har mislyktes i den oppgaven.
Les også: «En tapt generasjon radikalisert av Harry Potter»
Som motvekt til Schwenckes anklage trekker de frem at de har «satt flere studenter i kontakt med media» og i møter med institusjonene og statsråden krevet åpne lesesaler. Selv mener de at «e om en feil i FHIs risikovurdering. «Dette er grunnen til at lesesalene forblir åpne selv om Oslo stenger ned de kommende ukene», fortsetter de.
At studentlederne peker på VG-artikkelen som sitt avgjørende bidrag i denne kampen, sier sitt om hvor lite til stede de har vært: Kritikken fra Schwencke går på deres manglende vilje til å heve stemmen før helsemyndighetene selv erkjenner at de har tatt feil. Og etter at FHIs glipp nådde dagens lys, fastholdt regjeringen på tiltaket om stengte lesesaler; det kunne de gjøre fordi det kollektive, organiserte presset fra Student-Norge, som ifølge studentlederne «har dratt lasset sammen», fremdeles uteble.
Når man representerer titusenvis av studenter, stilles det høye krav til innsatsen
Les også: «Nyansene i Harry Potter er flere enn du kan se, Nordseth!»
Politiske beslutninger fattes ved at de berørte partene gjør seg tydelig hørt på de måtene de kan. Når studentene har fått kjenne regjeringens likegyldighet på kroppen gjennom hele pandemien, krever det studentledere som fra dag én står høylytt på barrikadene og taler imot regjeringens uholdbare logikk. Det må tennes fyrverkeri om så nødvendig.
Jeg vet ikke hvor mange lukkede møter studentlederne har hatt med statsråden, eller hva de har sagt i dem. Politisk gjennomslag krever imidlertid også at man griper mikrofonen på de største scenene og mobiliserer et bredt publikum bak sin sak. Da de studenttillitsvalgte i flere uker ikke hadde tatt på seg jobben selv, ringte jeg NRKs Dagsnytt 18 for å få Henrik Asheim i studio og stille ham til veggs på direktesendt tv og radio. Hvorfor var det jeg som måtte sitte i den debattstolen? Hvorfor var det ikke en som har som mandat å tale på vegne av studentene, som satt der?
Les også: «På tide med rusreform, men regjeringen kunne ha gått enda lengre»
Når man representerer titusenvis av studenter, stilles det høye krav til innsatsen. Oslos studentledere har vært for sløve i å plukke opp energien fra studentene de har som jobb å snakke for.
