Hvem er egentlig Hans? 

Venninna mi er født og oppvokst ved Glomma, og kom med dette utsagnet dagen flommen ble et faktum: «Det som gir flom nesten bibelske dimensjoner, er at det som var grunnlaget for sivilisasjonen, nå er det som truer oss.»

Flommen kom som følge av ekstremværet «Hans», som rammet store deler av Sør-Norge. 

Men det var tydelig fra start at «Hans» ikke var en isolert hendelse. Vannet som fordampet under hetebølgen i Europa, var nødt til å lande et sted. Statsministeren var selv ute og forsikra oss om at han visste dette var en konsekvens av global oppvarming, det samme som lå til grunn for skogbrannen på Rhodos, og flommen i Emilia-Romagna i Italia. Men «Hans» har også blitt en viktig milepæl for Norge, fordi den offisielt markerte starten på Norges «kjenner det på kroppen»-fase.

Hvor er sommerens flom nå? Aftenposten skrev 10. august at tallet på evakuerte etter flommen nærmet seg 4000. Norges vassdrags- og energidirektorat har nå justert farevarselet ned til gult nivå for Glomma. I Mjøsa synker vannstanden sakte, og den vil derfor holdes på oransje nivå i flere dager. Det samme gjelder Vorma. Konsekvensene vi sitter igjen med etter ekstremvær og flom, er partikler i flomvannet som kan påvirke biologien i Oslofjorden, og påfølgende erosjon for landbruket i Norges største landbruksdistrikt, Innlandet.

Det er likevel ikke første gang en flom vasker over store landmasser. I Norge har vi en liten flom omtrent hvert eneste år. Den kalles vårflommen. Dette kan gjøre at ikke alle føler at «Hans» er like truende eller skummel. Vårflommen kommer som følge av at isen smelter og fyller opp elver og innsjøer. Samtidig som vannmengden varierer, er vårflommen å regne som en gammel, og til tider snill venn. Den fyller faktisk opp magasinene til kraftverkene etter den kalde vinteren, og sikrer oss strøm til våren.

På den andre siden har du Vesleofsen, en ekstremflom som også rammet Østlandet i 1995. Vinteren genererte 40 prosent mer snø enn vanlig, og siden våren kom sent ble flommen katastrofal. Én mann omkom, 7.000 mennesker ble evakuert, 10.000 mannskap fra politiet, forsvaret, heimevernet og sivilforsvaret ble utkalt og 1833 gårdsbruk meldte om skader. Prislappen på udyret? 1,8 milliarder kroner.

La oss vie litt ekstra oppmerksomhet til stikkordene Østlandet og gårdsbruk. De største flommene i Norge har nemlig opp gjennom tiden rammet Østlandet. Sammen med Trøndelag er det her det er størst risiko for stort skadeomfang, på grunn av befolkningstetthet og vassdrag som i mindre grad makter å avlede ekstreme vannmengder. 

Klimaforskere har lenge etablert at vi vil se en gradvis økning av forekomst av ekstremvær. Det er likevel ikke bare å ta på seg gummistøvler, kjøpe seg en robåt og vasse inn i den nye hverdagen. Ekstremt nedbør er i flere tilfeller årsaken til store tap i jordbruket og forflytting av partikler i vann. Jordbrukene i Norge har allerede store utfordringer. Hvordan vil da dette se ut i framtiden?

Og for å gni salt i såret, har vi også en geografisk dårlig plassering når det gjelder oversikt. «Det blir stadig varmere enn det vi er vant til. Samtidig har vi et av de mest variable værene i verden, det gjør det vanskelig å komme med værforutsigelser mer enn noen dager i forveien», sa Bjørn Hallvard Samset, forsker ved Cicero, til Dagsavisen mai i år. Spådommen bak kaoset mangelen på forutsigbarhet, slik som ved årets flom.

Lokalmediene fulgte flommen time for time, og det var frem og tilbake om hvorvidt den ville stige mer eller ikke. Meteorologisk institutt ble også på et tidspunkt nødt til å endre nedbørskartet, ettersom det de første dagene regnet som et for stort område. Den nasjonale alarm-notifikasjonen slo også feil ut, da den alarmerte mennesker om uværet på feil sted og helt plutselig midt på natten, til det norske folk og myndighetenes forvirring. 

Det er likevel liten tvil om at systemene blir bedre, ettersom ekstremværet blir verre. Men det er vel ikke akkurat dit vi vil heller? Når dette er sagt, er klimakrisens konsekvenser langt verre andre steder, og bør absolutt kjempes mot deretter. Flommen i sommer er likevel å regne som det synlige tegnet for oljenasjonen på at vi faktisk er i en global klimakrise. 

Spørsmålet er nå: Vil regjeringen endre kurs? Eller vil de stå og kontemplere mens Hans og familien gjør seg av med oss etter oppskrift fra Det gamle testamentet?