– Man finner mange klare paralleller til verdenshistorien i Game of Thrones.

Celine Cunen (27), stipendiat i statistikk ved Matematisk institutt på Universitet i Oslo, bestemte seg tidlig for at Game of Thrones (GOT) ikke var noe hun ville se eller lese. Det var for populært. Hun endret imidlertid mening da hun fant ut at serien hadde flere, sterke likhetstrekk til middelalderen.

– Man finner mange klare paralleller til verdenshistorien. Familienavnet Lannister er inspirert av navnet Lancaster, Stark er inspirert av York, som begge var Engelske kongefamilier i middelalderen, og som kjempet om tronen i England. Man ser også at forfatter George R. R. Martin har blitt inspirert av virkelige hendelser som Hundreårskrigen og Rosekrigen. Dette er nok for å please historienerdene, forteller den historieinteresserte stipendiaten.

Cunen har alltid vært oppslukt av historie. Videre har hun et sterkt ønske om å formidle hvordan statistikk er relevant i andre fagområder.

– Mine studier viser statistikkens uendelige muligheter, sier Cunen som til vanlig jobber med statistisk metodikk og utvikling av nye statistiske metoder.

Forrige ukes forskerintervju: Postmodernismen lever

For en stund tilbake kom PhD-kandidaten over en blogg som sammenlignet dødsraten i HBO-serien med dødsraten i dagens Afghanistan.

– Bloggen ledet meg inn på et spennende tema. Selv syntes jeg at forskeren gjorde feil i å sammenligne den generelle dødeligheten i Afghanistan med dødsraten i GOT, fordi karakterene i serien ikke er tilfeldige, sier hun. Dermed satte Cunen i gang sin egen undersøkelse, riktig nok på fritiden. Hun utviklet blant annet et eget datasett over dødsfallene for å finne ut hvor historisk korrekt serien er.[[ box-1 | right ]] [[ box-2 | right ]]

– Jeg sammenlignet dødsraten i GOT med dødsraten i Rosekrigen, som var en engelsk borgerkrig i middelalderen som hovedsakelig gikk utover de adelige. Det er tydelig at Georg R. R. Martin har latt seg inspirere av denne krigen.

GOT-forskeren studerte personer under Rosekrigen basert på Wikipedia-artikler. Deretter brukte hun et statistikkprogram til å kartlegge fødsels- og dødsdato og informasjon om de ulike personenes posisjon. Til sammen har Cunen benyttet seg av 1.200 artikler for å produsere utvalget og datasettet hun brukte til sammenlikningen.

– I artiklene er adelige overrepresenterte, slik som i serien. Dette er ikke tilfeldige personer, og derfor er datasettene sammenlignbare ut fra et statistisk perspektiv. Befolkningen i Westeros og i Rosekrigen har mange likhetstrekk.

Funnene viser at GOT har en svært realistisk dødsrate blant de adelige. Mens for bønder og folk med lavere status er livet i Westeros røffere enn det det var i middelalderen.

– Adelsfamiliene ble veldig kraftig svekket under Rosekrigen, i likhet med familiehusene i GOT, der personer drepes, eller mister sin maktposisjon.

Selv om det finnes drager og folk blir vekket fra de døde i HBO-serien, mener Cunen at datasettene er sammenlignbare.

– Man kan kanskje forvente at dødsratene blir mer ulike etter hvert som tv-serien utvikles, men foreløpig har ikke dragene til Deanerys drept så mange. Dragene er jo potensielle masseødeleggelsesvåpen. Noe tilsvarende hadde man ikke i middelalderen, ler Cunen, som venter spent på om dragene og magibruken vil eskalere og påvirke dødsratene. Hennes datasettet tar for seg sesongene én til fem.

– De første sesongene er mye mer realistiske enn de siste, så det kan hende at ved neste sesong vil datasettene skli ut i det urealistiske.

Har du blitt blodfan av serien?

– Nei, jeg er ikke noe blodfan, men av tv-seriene som går nå liker jeg den absolutt best.