Likestilling til besvær

For en drøy måned siden kom jeg over en artikkel om at en viss Ingrid Lauvås hadde fått krav om at hun måtte si fra seg plassen sin som styremedlem i Elden advokatfirma ettersom det var tre menn og seks kvinner i styret, altså en mann for lite eller en kvinne for mye. Og enda mer foruroligende var det å finne ut at bedriften ble truet med tvangsoppløsning om dette kravet fra revisoren ikke ble etterfulgt.

Dette var nokså uforståelig, så jeg så nærmere på saken og det viste seg at dette skyldtes nye kvoteringslover som krever at det skal være minst 40 prosent mannlige og 40 prosent kvinnelige styremedlemmer i større bedrifter. 

Det viste seg heldigvis at hun ikke trengte å få sparken likevel på grunn av at kravet til styremedlemmer var misforstått: Kravet om kjønnsfordeling gjaldt bare styremedlemmene som ikke er ansattvalgt, og dermed falt de ikke utenfor kvoten. Om det høres ut som om dette var på hengende håret, er det nok helt riktig. 

Mer nylig klagde også gullsmedkjeden David-Andersen, som bare har kvinner i styret. De må rett og slett på kunstig vis fjerne deres kompetente styremedlemmer og erstatte dem med menn på grunn av den lovendringen, og de meddeler at det heller ikke er mange kompetente menn i feltet. Det er helt rimelig at de er frustrerte. Er det ikke bare naturlig at det skal være flere kvinner som har kompetanse i et felt flere kvinner interesserer seg for? Er det ikke da rimelig å ansette de som har mest kompetanse? 

Et slikt påtvunget krav er neppe et gode for bedrifter, og det er nok heller ikke en overraskelse at ingen andre land enn Norge har gjort noe slikt før. Likevel har denne lovendringen gått gjennom uten noe særlig bråk da det ble vedtatt for rundt et år siden. Det man stort sett finner i perioden det ble vedtatt er heller jubelrop, idet man planla å sparke tusenvis av kvalifiserte menn for å gjøre plass til flere kvinner. Det har i det hele tatt ikke forekommet noen at en slik påtvungen utbytting, hvor man skal sette kompetansekrav sekundært, vil føre til noen som helst problemer. 

Til spørsmålet om hvordan det vil gå å få inn 900 kvinner i bygg og anlegg-selskaper innen året er omme, svarte en viss Hilde Vatne det følgende til Aftenposten: «Styremedlemmene trenger ikke være fra egen næring. Ofte er det sunt å få noen utenfra. Verden rundt bedriftene blir stadig mer komplisert. Styrets kompetanse må tilpasse seg dette, og flere kvinner vil opplagt bidra til dette.»

Jeg har så langt ikke funnet en eneste artikkel som kritiserer denne lovendringen for det den åpenbart gjør, nemlig å heve kvinners maktposisjon i samfunnet på bekostning av menn. Det er altså ikke slik lenger at likestilling skal handle om at menn og kvinner begge skal ha like karrieremuligheter, slik at de selv kan velge det arbeidslivet som passer dem best. Nei, det er nå heller viktigere at kvinner får en like stor plass i den private sektoren som menn, selv om de allerede dominerer den offentlige sektoren, koste hva det koste vil!