Datingens stigespill
Den norske datingkulturen kan være vanskelig å navigere seg i. Er vi for feige til å ta risiko i kjærligheten?
I Norge råder janteloven som et moralsk kompass. Sandemoses «du skal ikke tro at du er noe» har oppdratt en hel befolkning. Som en forlengelse av den tradisjonelle janteloven, vil jeg påstå at det finnes en egen versjon av den i norsk datingkultur. La oss kalle den datingloven. Slik som janteloven, består den av et sett sosiale koder og regler. Handler man utenfor den konforme forståelsen av hvordan et forhold skal utvikle seg, risikerer man like fullt å bli totalt avvist.
Du tenker kanskje: Hva sier den norske datingloven, da? Vel, til forskjell fra den søreuropeiske versjonen, der reglene tilsier at romantiske lovord fører til kjærlighet, er den norske loven langt mer komplisert. Datingloven lyder som følger: «Du skal ikke tro at dere er noe». Mer presist, ikke innrøm at du ønsker å bli kjæreste med noen. Iver er nemlig datinglovens største fallgruve.
Vi kan sammenligne lovens spillere- gler med et stigespill. Du rykker sakte oppover mot mål for hver handling innenfor lovens regler. Men pass på! Tråkker du feil, faller du ned stigen og må starte på nytt. Trikset er å holde hodet kaldt, for klarer du å opprettholde likegyldighetens fjes, kan du kanskje klare å komme deg opp på det øverste nivået i stigespillet: eksklusivitet. Vær likevel oppmerksom på at eksklusiv dating ikke er synonymt med kjærester.
Jeg tror datingapper har skyld i at vi velger ord som «eksklusiv» over «kjæreste». Utallige kommentarer har belyst hvordan datingapp-kulturen har ført til at valg av partner baseres på markedsvilkår. Forskere kaller datingkulturen «antiromantisk», ettersom vi shopper i et endeløst hav av potensielle partnere og er etterlatt rådville.
I Norge har vi rekordmange single, og dette skyldes noe mer komplisert enn valgfrihetens paradoks. Bruken av datingapper fører til en overdreven frykt for avvisning i den virkelige verden. Frykten resulterer i at vi ikke lenger tør å ta risiko i kjærlighetssøkenen.
Gjemmer vi oss bak ord som «eksklusivitet» og «situationships» for å skjerme egne følelser dersom noe går galt?
Misforstå meg rett. Kanskje er grunnen til at det er så mange single i Norge (NRK kartla i 2021 at antallet var rekordhøyt – 1,4 millioner) at nordmenn trives i singeltilværelsen. Datingapper er jo et fint verktøy dersom man er ute etter uforpliktende hook-ups. En større undersøkelse publisert i år viser derimot at nordmenn bruker datingapper med helt andre formål. Happn, i samarbeid med trend- og konsulentbyrået NellyRodi, kartla datingadferden til 1765 norske brukere. I undersøkelsen kom det fram at halvparten av brukerne bruker datingapper for å finne «seriøse romantiske forhold». En kjæreste, om du vil.
Jeg lurer derfor på: Gjemmer vi oss bak ord som «eksklusivitet» og «situationships» for å skjerme egne følelser dersom noe går galt? Har vi rett og slett blitt feige?
Datingapper gjør at kan vi velge og vrake i treff uten å måtte forholde oss til avvisningene. Vi får tilfredsstilt et bekreftelsesbehov uten å risikere noe. Fordelen med eksklusivitet er jo nettopp det at man slipper å forholde seg til forventninger knyttet til ordet kjæreste. Er det ikke lenger kjemi, kan du heller bare ghoste. Dere var jo aldri kjærester uansett.
Trond Viggo Grøntvedt ved Institutt for psykologi ved NTNU har forsket på Tinder-bruken blant norske studenter. Til forskning.no annonserte han i 2019 at 8 av 10 norske Tinder-brukere ikke oppnår noe som helst ved bruk av appen. Verken one night stands eller langtidsforhold. Det man derimot erfarer ved bruk av datingapper er en selvtillitsboost. Vi får innblikk i hvor mange som synes vi er attraktive. Det er jo fint nok i seg selv, jeg er bare redd for at selvtillit bak skjermen ikke videreføres til den virkelige verden. Hvorfor risikere å bli såra når vi kan få dekket bekreftelsesbehovet vårt på Tinder?
Vil du vinne i datingens stigespill tilsier dagens regler at risiko ikke hører hjemme i norsk datingkultur. Jeg minner om datingloven: «Du skal ikke tro at dere er noe».
Jeg mener imidlertid at det er på høy tid å redefinere loven. La oss inspirere av søreuropeerne. Treffer du noen du liker, om det så er etter et Tinder-sveip en lørdagskveld, tør å si det høyt! Bryt med den konforme forståelsen om at vi må forholde oss passivt til følelser. Istedenfor å holde muligheter åpne i frykt for avvisning, tør å satse! Drit i tilbakeholdenhet og eksklusivitet. Kast stigespillet og tør å ta risiko!