– Flere bør være anonyme på nett
David Kristensen mener mange ikke aner hva informasjonen de legger ut, allerede blir brukt til – og hva den kan komme til å bli brukt til.
– Hvis Gestapo hadde hatt tilgang på all den informasjonen som Google har tilgang til om en hvilken som helst borger i den vestlige verden i dag, hadde det ikke vært jøder igjen i Europa i dag. For å si det veldig ekstremt, sier David Kristensen.
Masterstudenten i informatikk er med i en forskningsgruppe ved Institutt for informatikk som utvikler et sosialt medium som skal ivareta brukernes anonymitet. Selv om han er opptatt av hva informasjonen vi legger igjen på nettet kan bli brukt til, er ikke Kristensen avhengig av ekstrem-scenarier for å forsvare anonymiseringsverktøy som Tor.
– Nettet ble ikke utviklet for å være en privat arena, men av det amerikanske forsvaret i den hensikt å kunne kommunisere under en eventuell atomkrig. Men slik nettet har utviklet seg, blir det stadig viktigere å ha muligheten til å være anonym, sier han.
– Hvorfor blir det viktigere?
– Etter at World Wide Web ble skapt for 20 år siden, har ekstremt mange flere kommet på nett, hvor det deles stadig mer privat informasjon. Ikke minst har lagringskapasiteten blitt så mye bedre at stadig større mengder kan lagres over lenger tid. Big data, store datamengder, har først nå for alvor blitt kommersielt interessante. I totalitære regimer kan teknologien spille en kjempeviktig rolle for dissidenter som vil kommunisere. Jeg blir overrasket om ikke en eller annen form for anonymiseringsteknologi spilte en rolle under demonstrasjonene i Iran i 2011.
– Har anonymisering på nett fått en ny og viktigere rolle med Snowden-avsløringene og vedtaket om at datalagringsdirektivet skal innføres i Norge?
– Det er rimelig å anta at etterretningsorganisasjoner i England og USA har overvåket og lagret e-post og andre kommunikasjonskanaler siden 90-tallet. Men med Snowden-avsløringene har saken blitt en del av folkeopinionen. Vi har også fått bekreftet at sosiale medier overvåkes. Men så lenge internettbrukere ikke får presentert på en forståelig måte akkurat hvilken informasjon som lagres om dem, forblir bruken av anonymiseringsteknologi helt legitim, og bør anvendes av flere.
– Selv om teknologien gjør det enklere og sikrere å dele for eksempel barneporno?
– Ja. Kriminelle vil alltid være raskt ute med å utnytte ny teknologi. Selv om narkotikaen som kjøpes i dark web sendes i posten, så forbys ikke postverket. Det er også viktig å merke seg at myndigheter gjerne blåser opp det kriminelle potensialet til verktøy som Tor, for å skremme flest mulig bort fra anonymisering på nett. De vet det blir en kjempeutfordring å beholde kontrollen om anonymisering blir utbredt.
– Men er det ikke greit med overvåkning av internett så lenge man ikke gjør noe galt?
– Problemene starter når du gjør noe de mener ikke er galt. La oss si at du skriver noe kritisk mot Google. Det ville ikke være noe som helst problem for Google å ekskludere deg fra forsidetreffene deres. Eller hvis vi tar noe mer hverdagslig: Du har søkt på en jobb, men sjefen liker ikke søkere som er for abort. Det er ulovlig å spørre om det på jobbintervjuet, men sjefen kan «google» deg og kanskje finne et kommentarfelt der du har sagt noe som kan tolkes i den retningen, helt uten at du vet det.
Kristensen mener det er helt sentralt at veldig mange ikke aner hva informasjonen de legger ut, allerede blir brukt til – og hva den kan komme til å bli brukt til.
– Er noe først lagt ut på nettet, så kan det ligge der til evig tid.
