Forlenget bachelorgrad får kritikk

Dannelsesutvalget for høyere utdanning la mandag fram innstillingen «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre». Utvalget foreslår å innføre et ekstra semester med dannelsesfordypning i ulike bachelorløp, slik at bachelorgraden blir på tre og et halvt år.

Ina Tandberg, leder for Studentenes Landsforbund (StL), mener dette forslaget er relativt kontroversielt.

– En forlengelse av bachelorgraden vil i realiteten bety å gå tilbake til den gamle cand.mag.-graden, og å gå bort fra de internasjonale forpliktelsene i det europeiske samarbeidet i Bologna-prosessen. Dannelsesutvalget tar ikke tak i hvordan de kan forbedre det nåværende bachelorløpet. Det er en lettvint løsning å tilføye et ekstra semester, sier Tandberg.

Ikke kvalitetsreformkritikk

Prorektor ved Universitetet i Oslo Inga Bostad er leder i Dannelsesutvalget, og avviser at dette er et ønske om å gå tilbake til den gamle strukturen.

– Vi har ikke noe ønske om å ta et oppgjør med kvalitetsreformen. Men det er noen dannelseselementer i bachelorgraden, som blant annet faglig fordypning, vitenskapsteori og innsikt i ulike kunnskapstradisjoner, som kan forbedres på ulike måter. En løsning kan være å legge til et allmenndannende semester, som kan være en av mange måter å styrke den akademiske dannelsen på, sier hun.

Tandberg tror en slik forandring vil gjøre det vanskelig for norske studenter i utlandet.

– Dette kan by på problemer for dem som vil bygge videre på utdannelsen sin og fullføre en bachelorgrad i utlandet, sier hun.

Bostad påpeker at det er innført bachelorgrader med fordypning i andre europeiske land.

Finansieringsproblemer

Ifølge Mari Helén Varøy, leder for Studentparlamentet i Oslo, kan det bli vanskelig å finansiere et ekstra semester.

– Kvalitetsreformen er ennå ikke fullfinansiert, og UiO har blant annet gjort kutt i undervisning, som har gått ut over studentene. Hvis bachelorgraden utvides, må dette også finansieres. Det er viktigere å kjempe for en fullfinansiering av kvalitetsreformen, sier hun.

– Vi har nå vært gjennom diskusjoner om faglige prioriteringer. Det vil selvfølgelig koste å gjennomføre forslagene våre, og det får universitetet ta i betraktning, sier Bostad.

Anne Karine Nymoen, leder for Norsk Studentunion, håper at denne innstillingen kan lede til en debatt om innholdet i høyere utdanning, og ikke bare strukturen.

– Vi har ikke tatt stilling til forslaget om utvidelse av bachelorgraden, men vi synes det er positivt at man ønsker å styrke bachelorgraden og undervisningen i ex.phil, sier Nymoen.