Bokstavkarakterer til besvær
Karakterene A til F på Ex.phil og Ex.fac er snart historie om Studentparlamentet ved UiO får det som de vil.
Examen philosophicum, eller Ex.phil på folkemunne, representerer en hodepine for mange universitetsstudenter. All den tid innholdet er relativt fjernt fra den øvrige studieretningen, mener mange faget er unødvendig og irrelevant. Også examen facultatum, Ex.fac, er obligatorisk, men med innhold varierende fra fakultet til fakultet. Nå går Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) inn for å fjerne bokstavkarakterene i fagene, og erstatte dem med sensuren bestått/ikke bestått.
For lite dannelse
– Ex.phil og Ex.fac er dannelsesfag, men prioriteres bort av studenter fordi de ikke er regnet som viktige. Alle bør opp på et visst kunnskapsnivå, og ved å sette bestått-krav høyere enn karakteren D kan vi heve terskelen i fagene, sier Stian Skaalbones, leder av studentparlamentet ved UiO.
Det er Sosialdemokratene som står bak forslaget som fikk flertall på forrige ukes parlamentsmøte. Skaalbones tilhører selv Venstrealliansen, men forsvarer forslaget. Om studentpolitikerne får det som de vil er bestått/ikke bestått på Ex.phil og Ex.fac en realitet innen høsten 2012.
Vil normalfordelinga til livs
Skaalbones mener en del av problemet med bokstavkarakterer er at de settes ut ifra en normalfordelingsmodell, der den beste besvarelsen får beste karakter, og de andre karakterene settes deretter. Han peker på at det da blir vanskelig å operere med minimumskrav.
– Normalfordelinga gir et feil bilde av det helhetlige kunnskapsgrunnlaget til studentene, ettersom den justeres for hver gang. Det er den vi vil til livs. Karakterene har ofte ikke noen annen hensikt enn å sile folk til de høyere nivåene, og da blir det feil å basere seg på normalfordeling.
I vedtaket fra forrige uke tar Studentparlamentet også til orde for å arbeide for bestått/ikke bestått på flere fag, særlig på masternivå.
– Mange profesjonsfag bruker bestått/ ikke bestått. Det er for å sikre at folk har tilstrekkelig med kunnskap. Det er ingen grunn til at vi ikke skal utvide dette til å gjelde på mange fag på masternivå, sier Skaalbones.
Skal utredes
Forslaget tas alvorlig fra UiO-administrasjonens side. Det er satt ned en gruppe bestående av prorektor Inga Bostad, studiedirektør Monica Bakken, en representant fra Studentparlamentet og en studentrepresentant fra filosofisk institutt. Disse skal se på forslaget.
Bakken og Bostad ønsker ikke å uttale seg på dette tidspunktet, men skriver i en epost til Universitas at «Det er mulig å endre karakterskala for alle emner, også exphil og exfac. Dette gjelder både fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått, og andre veien. Beslutningen ligger på fakultetsnivå. Det skal være faglige vurderinger som ligger bak slike endringer.»
– Vil svekke læringskvaliteten
Ikke alle er spesielt positive til forslaget. Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO, Knut Heidar, synes virkemiddelet er uheldig og tror ikke det vil bidra til å heve nivået hos studentene.
– Jeg kan ikke se at hevet nivå kan være virkningen av et slikt tiltak. Å gå for bestått/ikke bestått hever kanskje terskelen, men det gir ikke studentene noe mer å strekke seg etter, sier Heidar.
Han tror også forslaget vil være vanskelig å gjennomføre.
– Det vil være vanskelig å opprettholde en slik terskel over tid. Det er faktisk begrenset hvor mange du kan stryke over en lengre tidsperiode.
– Men det er jo nettopp denne typen normalfordeling de vil til livs?
– Jeg ser jo det, men poenget med å lære noe er jo ikke bare å stå. Bokstavkarakterene gir en tilbakemelding til studentene. Derfor er det viktig med en målestokk for hva du har lært og ikke lært, sier Heidar.
– Vås!
Med noe mindre ro reagerer professor i statsvitenskap og mangeårig dannelsesforkjemper Bernt Hagtvet. Etter å ha gjenvunnet fatningen utbryter han:
– Det er håpløst. Håpløst! Hvis man skal holde på sånn skjønner jeg ikke hvorfor man skal ha eksamen i det hele tatt. Nei, da kan de like godt legge ned hele faget! Mer gidder jeg ikke si om den saken.
Ved nærmere ettertanke har Hagtvet likevel mer på hjertet.
– Det opphører aldri å undre meg hvordan studentene skyter seg i foten. Dette er den mest banale form for student-snillisme. Jeg trodde norske studenter var vokst fra dette våset. Studentene skal ikke ha noen innflytelse over eksamensformer. Det er professorenes oppgave. Dette er ikke en varmestue, UiO er et universitet og må stille krav. Stedet er for slapt nå.
