Misforståelsen om liberal arts

I den senere tids debatter om dannelse og ex.phil. oppstår det av og til en misforståelse når det gjelder utdannelse i «liberal arts» ved institusjoner for høyere utdanning i USA. Bachelorstudiet i liberal arts ved Harvard og Yale, som brukes som modeller av Dannelsesutvalget, omfatter ikke at ett semester brukes på et felles kjernefag som alle bachelorstudenter må ta. Hensikten med bachelorprogrammene i USA er at studenter skal lære seg å tenke fleksibelt og kreativt, gjennom den modelltypen som Jomar Talsnes Heggdal, studentrepresentant i styret ved Unioversitetet i Oslo, skisserte i sitt debattinnlegg i Aftenposten 22. februar.

En viktig side ved liberal arts-utdannelsen i denne modellen er at studentene selv velger emnene de tar. Disse emnene velges blant et bredt utvalg av emner innenfor generelle kunnskapskategorier som den enkelte institusjon har satt opp. Det er ved å engasjere seg i ulike tilnærminger til kunnskap at studenter lærer seg fleksibilitet i forhold til problemløsning og oppmuntres til å bruke fantasien sin på en disiplinert måte. I denne modellen har studentene også faglig forankring i et spesialfelt (en såkalt major) og ofte også i et tilleggsfelt (en minor). Bredden og dybden muligjøres ved at studenter i denne modellen er nødt til å ta det som tilsvarer åtte semestre for å kunne få en bachelor.

Det er vanskelig å skjønne hvordan et semesters studie som fokuserer på (europeisk) filosofihistorie, (europeiske) filosofer og (vestlig) logikk er istand til å skape den fleksibiliteten og kreativiteten som er nødvendig på vår videre ferd inn i det 21. århundre.

For opplysninger om kjerneprogrammet (Core Program) ved Harvard College, Harvard-universitetets college for laveregrads studenter: http://my.harvard.edu/icb/icb.do?keyword=core