På utkikk etter jobb? Kom deg ut av lesesalen!

Lyden av en rød penn som skrapes mot en trepult skjærer i øret og går som et ekko i auditoriet. Martin Folkvord markerer piler i alle retninger, og skriver inn kommentarer i margen. Det er undertegnedes CV og søknad på stilling som journalist i Universitas som skal bedømmes. 

Han stryker bestemt over punktet med hvilken videregående jeg har gått på med den røde pennen.

– Jeg skjønner at du har fullført videregående, du tar tross alt en master.

Deretter hopper han ned til arbeidserfaring.

– Hva er mest relevant for jobben du søker? spør han.

I dette tilfellet er det journalistisk erfaring. Hvilken arbeidserfaring har jeg valgt å nevne først? Mine år i kaffekjeden Espresso House AS. Lite taktisk, spør du ham (jeg tar selvkritikk for den).

«Ta å skriv en bok om det»

– Rådene om jobbsøknader på internett suger, sier Martin S. Folkvord. 

Tidligere var han redaktør for Bergens studentavis Studvest, hvor han måtte lese bunkevis med det han mente var dårlige søknader.

Spol så tilbake fem år fra nå. Han har allerede hjulpet venner og bekjente med å skrive jobbsøknader. Folkvord sitter på stranden med samboeren sin, og samtalen sporer inn på hans irritasjon over all den dårlige hjelpen som florerer på internett når det gjelder jobbsøknader. Kjæresten sa oppgitt: «ta å skrive en bok om det».

– Som den hvite middelklassegutten som jeg er, så tenkte jeg: «det kan jeg vel!», sier Folkvord.

Satt på spissen

Til vanlig jobber Folkvord som gravejournalist i VG. I august debuterte han som forfatter med boken Få jobben! Hans råd? Drit litt mer i karakterene, ikke kast bort tid på lesesalen og vær mer uformell når du søker jobb.

– Nå setter du det litt på spissen, sier Folkvord og ler.

Sant nok. Alle rådene baserer seg på samtaler han har hatt med 13 ledere i forskjellige bedrifter og selskaper, som har gjort flere tusen jobbintervjuer, og tatt imot over 20.000 søknader. Folkvord mener at de gamle rådene for hvordan man skal skrive jobbsøknad er utdatert, og at lederne han har hatt samtaler med er enig med ham om det.

Og hvor er så plassen du får de verste rådene ifølge Folkvord? Ingen ringere enn på nett. Ett Google-søk på «eksempler på en god jobbsøknad», og du står i fare for å få det han omtaler som «ræva råd».

Særlig trekker han fram sidene som skal ta betalt for å skrive skreddersydde jobbsøknader og CV-er for deg som problematisk. 

Pakkedeal på CV og søknad

Folkvord drar opp telefonen og skriver inn Jobbsøknad.no i søkefeltet. Her finner han kjapt fram til et eksempel på en søknad som Jobbsøknader.no vil ta betalt for å skrive til betalende kunder. På nettsiden deres står det at du kan velge mellom forskjellige pakker. Den billigste går for 249 kroner, og den dyreste koster 4999 kroner. Eksemplet på nettsiden strider med alle prinsippene i Folkvords bok, dessuten påpeker han at eksempelsøknaden inneholder skrivefeil.

Han mener at Jobbsøknader.no og lignende tjenester tilbyr hjelp til en kjøpesvak gruppe med dårlig råd, nemlig studenter som skal ut i arbeid.

Basert på eksemplene som ligger ute på Jobbsøknader.no, mener han at tilbudet deres grenser til svindel.

– Hvis de selv vet at rådene de gir er dårlige, så er det jo en form for svindel. Eller så skjønner de ikke at rådene de gir er dårlige, og de er bare inkompetente, sier han. 

Universitas har gjentatte ganger prøvd å få kontakt med eieren av Jobbsøknader.no for å legge fram anklagene til Folkvord, men har ikke fått svar. 

Første date

Folkvord sammenligner CV-er med datingapper. Du må velge det beste bildet først. Sånn øker sannsynligheten for å få den første daten. Man må fange oppmerksomheten til arbeidsgiveren kjapt, da må den mest relevante erfaringen komme først, mener han.

Én positiv ting er det dog med CV-en min: Den er forbilledlig kort. Når han så blar over til søknadsteksten min er tonen en annen: Den er unødvendig lang. Den røde pennen hans går igjen til verks.

Folkvord er en uttalt motstander mot den klassiske inngangen til jobbsøknader. «Jeg viser til utlyst stilling på ..., og søker med dette på stilling som ...». Han markerer kjapt en rød X over blunderen i min jobbsøknad, som selvsagt starter med å vise til stillingsutlysningen. 

– Hvordan skal man da starte søknadstekstene?

– Hei! Heisann! Bare noe annet, sier han.

– Kan man være så muntlig?

– Ja, absolutt, mener Folkvord.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner

Folkvord har altså en del radikale råd. Universitas slår på tråden til tidligere leder for karrieresenteret ved UiO Gisle Hellsten. Han arbeider nå som seniorrådgiver ved seksjon for studiekvalitet ved universitetet. Hellsten legger til grunn at han ikke har lest boken til Folkvord, men stiller seg prinsipielt uenig i en del av Folkvords råd og påstander. 

Han er ikke like negativ til veiledende nettsider som hjelper med CV- og søknadsskriving.

– Hva tenker du om at Folkvord anklager disse nettsidene for å drive med svindel?

– Mitt inntrykk er generelt at de som tar betalt for å hjelpe med dette prøver å ha kunnskap og driver nettsidene med gode intensjoner.

Han problematiserer å bruke ordet svindel, spesielt hvis Folkvord ikke har belegg for å si det.

Skivebom

Hellsten er heller ikke overbevist om at humor og uformell tone er veien å gå for å bli kalt inn til intervju. Det kan treffe blink hvis personen som leser søknaden har lik personlighetstype og humor.

– Samtidig mener jeg at sjansen for å treffe skivebom øver formidabelt med å ta en sånn type stil, sier Hellesten.

Dropp motivasjonen

Tilbake i auditoriet på Blindern konsentrerer Folkvord seg om å lese resten av jobbsøknaden min.

Hans oppfordring: skriv mer muntlig. Stikk i strid med Hellsten. 

Folkvord forteller at en eksempeltekst på en jobbsøknad på UiO sitt karrieresenter er et prakteksempel på en dårlig søknad.

I eksempelet på karrieresiden står det «jeg søker på denne jobben fordi jeg er svært motivert for at statlige midler skal brukes i samsvar med Stortingets vedtak». Han mener at man ikke må skrive om motivasjonen med mindre det faktisk er troverdig.

Det legges for stor vekt på motivasjon han ikke mener er troverdig, eller nødvendig.

– Jeg nekter å tro at en 24-år gammel student har ventet hele livet på å få jobbe med å sørge for at statlige midler skal brukes i samsvar med Stortingets vedtak, sier Folkvord.

– Dundrende uenig

Over telefon får Hellsten lest opp eksemplet fra UiO sin karriereside. Han påpeker at eksemplet er 15 år gammelt, men mener likevel at det er feil å si at en 24-åring ikke kan si noe om motivasjonen sin for å arbeide i Riksrevisjonen.

– På prinsipielt grunnlag er jeg dundrende uenig med ham, sier Hellsten.

Han mener umulig Folkvord kan ha belegg for å si noe om motivasjonen til alle 24-åringer på Blindern. Hellsten derimot, er ikke helt enig i at motivasjonsgrunnlag ikke har noe for seg.

– Motivasjon viser til innsikt, interesse og argumentasjon for hvorfor du er riktig arbeidstaker.

Bruker du tid på lesesalen? Dra hjem!

I boken tipser Folkvord om å (satt på spissen) drite i karakterer og snitt. I de samtalene Folkvord har hatt med ledere i de større firmaene understrekes det at C-snitt ofte holder. En leder i Equinor hadde til og med sagt at studentene med A-snitt kan skremme ham.

Ikke nok med det: han råder studenter til å ikke kaste bort for mye tid på lesesalen.

– Jeg tror flere Blindern-studenter vil grøsse av tipset om å ikke sitte på lesesalen. Hva skal man da bruke tiden på for å stille sterkt i ansettelsesprosessen?

– Ledere vil ha folk som funker sosialt. Det lærer du ikke på lesesalen, sier Folkvord. 

Deltidsjobber ved siden av studiet, å være arrangør på studentfestivaler og frivillige verv i linjeforeninger trekkes fram som erfaringer som vil styrke CV-en.

– Du kan lære masse av å gjøre andre ting enn å lese pensum. Og så kan du sette inn støtet på bachelor- eller masteroppgaven, avslutter han.

Innkalt til intervju

Spørsmålet er nå, ville Folkvord ansatt meg om han var redaktør i Universitas?

– Kanskje! 

Jeg hadde i hvert fall blitt kalt inn til intervju, utdyper han. Auch.

Det er som han selv sa: Jobbsøknader er som datingapper. Datingappen min var altså midt på treet, men god nok til å kvalifisere til en første date.