Krever at Norge «pusher» mer

– Det er jo sykt å tenke på at vi kommer til vårt 28. klimatoppmøte uten at det ennå er nevnt at vi må fase ut fossilt, sier Matilde Angeltveit (24). Hun skal være ungdomsdelegat for Norge sammen med Amalie Holmefjord. 

I år skal medlemslandene gjennomgå klimamålene, som de ble enige om i Parisavtalen fra 2015. Så langt er verden et stykke unna å nå målet om 1,5 graders oppvarming. Angeltveit og den andre ungdomsdelegaten har sammen med de europeiske ungdomsdelegatene blitt enige om felles posisjonsnotat i forkant av møtet i Dubai. 

Notatet står i strid med den norske regjeringens ønske om å «utvikle, ikke avvikle» norsk olje- og gassproduksjon.

De viktigste sakene

Det Angeltveit mener er de viktigste sakene i år, er utslippskutt og finansiering av tap og skade. Tap og skade er et fond opprettet under forrige COP, og er ment til å bidra med finansiering til sårbare land, som er mest påvirket av hyppig ekstremvær, økt havnivå og andre klimarelaterte skader. Angeltveit understreker likevel at det er særlig fossil utfasing som blir sentralt på årets COP-møte.

Sakens kjerne står om hvorvidt man i slutteksten etter COP skal ha med utfasing av all fossilbar brensel eller all rensefri fossilbar brensel. Norge, som satser stort på karbonfangst- og lagring, såkalt CCS-teknologi, er opptatt av sistnevnte. 

– Jeg opplever at Norge i stor grad tolker fossil utfasing som konsumbasert utfasing, sier Angeltveit og sikter til politikk som har som formål å minske etterspørselen etter olje.

– For meg personlig er det åpenbart at vi må gjøre noe også på tilbudssiden. Men det er ikke regjeringen like tydelige på.

Norske myndigheter og ungdomsdelegatene med sivilsamfunnet er uenige. Angeltveit forteller at store deler av sivilsamfunnet ser på det å argumentere for bruk av karbonfangst-teknologi som det samme som å fortsette med oljeindustrien. 

Det samme virker de europeiske ungdomsdelegatene å mene, som i posisjonsnotatet legger vekt på utfasing av alle fossile utslipp. 

Dette er i tråd med Klimautvalget 2050 sin rapport, som anbefaler at Norge burde planlegge å fase ut olje og gass, og sette leting på pause inntil en plan er på plass. Statsminister Jonas Gahr Støre har på sin side avvist mulige utfasingsplaner.

– Dere ønsker å få inn utfasing av fossile energikilder i slutteksten. Er det noe mer dere vil jobbe for?

– I år skal vi bli enige om hvordan fondet for «tap og skade» skal se ut. Mekanismene rundt dette blir derfor viktig. For meg er det ikke så viktig hvordan dette teknisk ser ut, men at man får pengene til de folka som trenger det. 

Angeltveit peker også på nytt finansieringsmål til klimafinansiering, der foregående mål har vært på 100 milliarder årlig. Klimafinansiering viser til overføringer til klimatiltak og -tilpasning i utviklingsland

– Vi har ikke nådd målet enda. Nå skal vi sette nytt mål fra 2025 og utover, og behovene er store. 

Angeltveit sier at tilstedeværelsen av mennesker utenfor statsapparater under COP er et slags «soft diplomacy», der man sørger for at land som ikke gjør som de skal, ser dårlig ut, mens dem som gjør det bra, hylles. 

– Et annet eksempel på vår rolle er å koble norske forhandlere med klimaaktivister fra andre land, blant annet for viktige saker som «tap og skade».

Hva mener aktivistene?

Til Dubai reiser en delegasjon klimaaktivister fra Spire, Changemaker og KFUK-KFUM, sammen med andre organisasjoner fra det norske sivilsamfunnet. Vi har spurt klimaaktivistene om målene og kravene før årets møte.

Elise Åsnes, leder i Spire, mener årets klimatoppmøte må bli et sjumilssteg i kampen for en rettferdig løsning på klimakrisa. 

– Slutteksten må innebære konkrete planer for utfasing av fossil energi, og sikre at de landene som opplever de største konsekvensene av klimakrisa får kompensasjon. Vi trenger et vedtak som baner vei for umiddelbar kursendring. 

For Åsnes er det viktigste at Norge er en aktiv pådriver for ambisiøs klimapolitikk. 

– Nå er norsk klimapolitikk feig, falsk og fossil, sier hun. 

Anna Smeby fra KFUK-KFUM skal følge forhandlingene om utslippskutt. Hun håper på enighet om utfasing av fossil energi.

– Vi ønsker en sluttekst som innebærer at energiomstillingen skal være rettferdig, rask og uten falske løsninger. Det betyr at rike land går foran og at omstillingen er i tråd med 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. 

Smeby kan fortelle at de, sammen med andre ikke-statlige organisasjoner, er opptatt av klimarettferdighet. Når det snakkes om Norges historiske ansvar vises det til hvordan de rike industrilandene står bak de historiske utslippstallene. 

– Norge kan ta sitt historiske ansvar ved å ta internasjonalt lederskap for å øke finansiering til klimatilpasning, som må komme i tillegg til annen bistand, og at det er tilskuddsbasert. 

Trenger vi møtene?

Angeltveit kan fortelle om slitsomme og nedtrykkende opplevelser med klimaforhandlingene.

– Jeg er klimaaktivist, og sitter og leser alle rapportene. Jeg får med meg at det som skjer i virkeligheten ikke samsvarer med forskningen av det som skjer og må skje. Jeg kommer inn i forhandlingene med masse kraft, etter hvert skjønner jeg at jeg må senke forventningene. Til slutt er jeg bare glad vi ble enige om noe i det hele tatt. 

– Fungerer det med internasjonale toppmøter?

– Jeg opplever en fremgang siden jeg var med første gang i 2018. Bare det at rike land snakker om tap og skade i det hele tatt, er nytt og tegn på fremgang. Det samme gjelder fossil utfasing, som det nå snakkes helt reelt om. 

Angeltveit tror ikke møtene hun deltar på isolert sett vil løse klimakrisa. Forpliktende uttalelser fra møtet kan imidlertid legitimere nye ambisiøse steg nasjonalt. 

– Går du inn med optimisme i år?

– Jeg gjør det. Det fine med denne rollen er alle jeg har tilgang til. Vi kan påvirke. Det er sjeldent Norge er de som står mest i veien for fremgang. Også ønsker vi selvsagt at Norge skal være mer proaktive og pushe enda mer.

Universitas lyktes ikke i å få svar fra klima- og miljøministeren før saken gikk til trykk.