KI inntar kreative studier: – Vi er veldig nysgjerrige

I november 2022 ble ChatGPT lansert, og i år har debatten rast på de fleste akademiske studier. Universitas har tidligere skrevet om endringer i eksamensformer og regelverk på grunn av kunstig intelligens (KI). Flere mener at det har kommet for å bli på universitetene.

I kreative og estetiske studier har KI også hatt en massiv påvirkning. Der oppfordres studentene til å ta i bruk og mestre de ulike KI-verktøyene, men med et kritisk blikk.

Med KI som sparringspartner

Masterstudentene Per Roppestad Christensen (24) og Hobbe Strömberg (30) studerer design på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). De har begge merket til skiftet KI har tilført deres felt, og sier studiet har mange dialoger og samtaler om temaet.

– Vi er veldig nysgjerrige på våre egne metoder som designstudenter, så KI som verktøy er veldig relevant for oss. Spesielt også når det diskuteres så mye i den daglige samfunnsdebatten, sier Strömberg.

Strömberg og Christensen mener at KI-programmer er gode verktøy i deres kreative prosesser. Dall-E 3 er et av disse verktøyene, og fungerer sammen med ChatGPT 4. 

Ved å skrive inn instrukser i ChatGPT 4, vil Dall-E 3 generere bilder basert på informasjonen du gir den. Videre kan man gi tilbakemeldinger for å få KI-en til å endre de genererte bildene.

Men masterstudentene sier at KI fungerer bedre som en sparringspartner til idéer og visualisering, enn til å ferdigstille prosjekter.

– Genererende KI-verktøy som ChatGPT og Dall-E kan hjelpe oss med å idégenerere i en tidlig fase av designprosjektet, men jeg ville aldri ha landet på det KI-en har produsert som et ferdig resultat, sier Christensen.

Masterstudentene er begge enige i at et reflektert og varsomt forhold til KI er nødvendig. Det vil innebære å jobbe metodekritisk og å ta egne, bevisste valg i designprosessen, mener de. 

– Design handler om å skape konsepter ved hjelp av et kritisk blikk. Det vil ikke lenger være designarbeid hvis man ukritisk bruker KI, sier Strömberg. 

Strömberg og Christensen tror det vil være vanskelig å ikke bruke KI fremover, og peker mot en stadig raskere utvikling.

– Er dere redde for at KI vil ta over bransjen?

– Jeg tror ikke det, for det vi driver med er såpass menneskeorientert. Men det spørs jo hvor sofistikert KI blir, sier Christensen.

En ny tid

Jon Andreas Håtun er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, og underviser mest på bachelorstudiet Art Direction ved Westerdals Institutt for kreativitet, fortelling og design. 

At KI er noe studentene må mestre, er Håtun helt sikker på.

– Foreløpig er det slik at man oppfordrer studentene til å bruke verktøyene, fordi det forkorter en del tidkrevende faser i prosessene, som til skisser og enkle idéer, sier han.

Håtun ser på KI som et nyttig verktøy, men mener at det ikke erstatter hverken den originale ideen eller sluttresultatet.

– Jeg er veldig for at studenter skal lage ting selv, og at de får kjenne på hvordan det er å jobbe fysisk. Men man må se på KI som verktøyet, ikke som skaperen, mener Håtun.

Førsteamanuensisen sier at de binære kodene i KI-programmer setter sammen allerede eksisterende idéer, og strekker derfor ikke til i de helt nyskapende prosessene.

– Jeg tror den menneskelige intuisjonen kommer til å trumfe KI i mange år fremover.

Men det er en ny tid nå, og neste generasjon av digital utvikling omfatter bruk av alle disse nye verktøyene.

Studentene på Art Direction har ingen generelle begrensninger for deres bruk av KI, selv om det diskuteres. Men Håtun vektlegger at det er viktig å være kritisk til de KI-genererte resultatene.

– Jeg tror at ideutvikling fremdeles er kjernen i kreativt arbeid. Og det er det bare mennesker som klarer så langt. Jeg prøver å vise i undervisningen at det går an å tenke smartere enn KI, også kreativt, forteller Håtun.

– Et springbrett til inspirasjon

Eivind Lindmo (22) er på sitt siste år av bachelorstudiet i Art Direction på Høyskolen Kristiania. 

Lindmo mener at KI-utviklingen vil gå raskere enn det de fleste tror, og at det vil være stadig viktigere å lære studenter hvordan man skal utnytte programmene til deres fordel. 

– Jeg tror at de som vinner i denne situasjonen er de som klarer å følge med på utviklingen, og ikke de som ser KI som en motstander. Sånn som det går nå, kommer KI til å bli helt vilt bra, sier studenten.

Lindmo ser på KI som et uslåelig kreativt hjelpemiddel og som et springbrett til inspirasjon. Selv bruker studenten KI-programmer til skisser, visualisering og idéutvikling. 

Lindmo mener at KI ikke skal undervurderes, og tror det omsider vil nå opp til den menneskelige hjernen, også på idéaspektet.

– For KI-produsentene er jo idéen gullegget. Jeg mener selv at det bare er et spørsmål om tid før man ser KI som tenker selv og trekker lengre linjer, mener Lindmo.

Art Direction-studenten håper at flere kreative studier vil tilpasse seg mer til bruk av KI.

– Jeg tror ikke så store endringer som KI medfører, burde møtes uten tiltak. Det kommer til å påvirke oss, og man må forstå verktøyene for å overleve i bransjen, sier han.

Originalitet blir viktigere

Reklamebransjen rekrutterer ofte studenter fra Art Direction-studiet på Høyskolen Kristiania. 

Aleksander Solbakken (28) er kreativ teknolog i TRY, Norges største reklamebyrå. Han bekrefter at kunnskap om KI-verktøy vil bli essensielt i bransjen.

– Alle i TRY bruker KI-verktøy på en eller annen måte. Hos oss har dette blitt verktøy som det forventes at alle skal kunne, på samme som Microsoft Word, sier Solbakken.

Han mener at KI er i ferd med å endre bransjen, selv om utviklingen fortsatt er i startfasen. Han forteller at teknisk grunnleggende arbeid, som manipulasjon av bilder, nå blir gjort av KI. 

Men i likhet med førsteamanuensis Håtun, mener Solbakken at en god idé fortsatt er essensielt.

– Alle i bransjen er enige om at KI ikke klarer å formulere en god, ny idé, i hvert fall ikke enda. Derfor blir originalitet og kreativitet viktigere, og det gjelder enda mer enn før å bli god på det, sier Solbakken.