Studenter skeptiske til Deepseek

I januar skrev Universitas om hvordan bruk av KI kan være en klimaversting. En runde med spørsmål og svar fra ChatGPT krever cirka 50 ganger mer strøm enn et googlesøk, skrev vi da. Etter dette har imidlertid det kinesiske KI-selskapet Deepseek kommet på banen med en KI-modell som er langt mer energieffektiv enn sin vestlige konkurrent. Ifølge studiebarometeret for 2024 bruker 81 prosent av studenter kunstig intelligens (KI) i studiearbeidet. Vil de nå gå over til deepseek?

– Deepseek er en god nyhet, mener Jason Al-Saqqa (19), som studerer språkteknologi ved UiO. Han ser positivt på at Deepseek og ChatGPT nå konkurrerer.

– Konkurranse svekker monopolet. Deepseek er mye billigere, så hver melding koster langt mindre, noe som gir et sterkt konkurransefortrinn, sier han.

– Åpenbart mer bias

Erik Mohr-Skogan (25), som tidligere har studert i Kina og nå studerer fysioterapeut ved OsloMet, er kritisk til Deepseek-modellen, spesielt fordi den kommer fra Kina.

– Vi må vurdere hvilke regimer vi indirekte støtter ved å bruke visse modeller, spesielt et land kjent for menneskerettighetsbrudd, sier han. 

Mohr-Skogan er bekymret for at både USA og Kina overvåker og samler inn data. Han påpeker også at Deepseek driver med selvsensurering, noe som skaper spørsmål om hvorvidt svarene den gir er ærlige eller tilpasset en politisk agenda. 

– Selv om Deepseek er et spennende alternativ, er det lite sannsynlig at den vil erstatte ChatGPT, mener Mohr Skogan.

– Deepseek har åpenbart mer bias, og jeg stoler mer på at ChatGPT ikke sensurerer informasjon politisk. For eksempel kan du ikke kritisere Xi Jinping på Deepseek, men det kan du med Trump på ChatGPT, sier han.

Al-Saqqa er enig og forteller at han slettet sin Deepseek-konto på grunn av modellens opprinnelse. Likevel ser han positivt på at Deepseek er åpen kildekode, noe som gjør den til et interessant alternativ på sikt.

Al-Saqqa mener Europa burde utvikle sine egne språkmodeller for å motvirke overhengende politiske risikoer. 

Vendepunkt

Lilja Øvrelid, professor i informatikk ved UiO, bekrefter at Deepseek oppnår høy ytelse med mindre regnekraft. Dette er et gjennombrudd, mener hun. 

– Den største forskjellen er at Deepseek er en åpen modell, mens ChatGPT ikke er det. Det vil si at ChatGPT ikke kan lastes ned eller videreutvikles av andre, mens Deepseek kan kjøres lokalt, noe som åpner for flere tilpasninger og lokale varianter, sier hun. 

Cato Bjørkli, førsteamanuensis på psykologisk institutt med KI som interessefelt, mener at modellen markerer et vendepunkt i KI-verden.

– Utviklingen av språkmodeller har gått fra å bli større og mer imponerende, til å bli mer effektive og mindre, sier han. 

Deepseek benytter en annen tilnærming enn ChatGPT, og modellen kan oppleves som mer ærlig og åpen, ifølge Bjørkli. 

– Den gir ikke bare direkte svar, men tenker høyt og gir brukeren innblikk i tankeprosessen, sier han. Samtidig påpeker han at dette er en designmessig illusjon.

– Deepseek markedsfører seg som mer personlig og privat, men er ideologisk ladet på samme måte som andre KI-modeller, avslutter han.

Et teknologisk kappløp 

Både Øvrelid og Bjørkli påpeker at språkmodeller kan påvirke oss på flere måter. 

– En språkmodell etterligner ikke bare språk, men syn på verden rundt og gjengir disse både direkte og indirekte. Dette kan påvirke brukernes politiske holdninger på sikt, sier Bjørkli. 

Øvrelid mener slike modeller bør reflektere norske verdier som demokrati, fellesskap, samt beherske både bokmål og nynorsk.

– Å kjøre KI-modellen lokalt kan gi bedre kontroll over personvernet, sier hun. Øvrelid mener at dette kan være en fordel ved Deepseek, da det kan brukes uten at data sendes til tredjepart. Hun advarer derfor mot å bruke disse verktøyene ukritisk.

Begge ekspertene advarer mot å gi sensitive opplysninger til noen av disse modellene. Deepseek har vist at det er mulig å utvikle nyttige og innovative språkmodeller med et relativt beskjedent budsjett. Men vi må ikke glemme at disse modellene er verktøy for både å generere tekst og samle inn data for selskapene som utvikler dem, påpeker de.

– Det er viktig å ha kontroll over treningsdataene for å unngå spredning av feilinformasjon og konspirasjonsteorier, avslutter Bjørkli.