Stolthet og fordummelse
Hovedstyret er ikke ferdig med Knutsen-saken, men en ting er sikkert: Vi skal røske Knutsens økonomiske ånd opp med rota, skriver Chateau Neufs nye leder, Trygve Bernhardt Moen Haaland.
Universitas´ kulturredaktør Johannesborg ga i forrige uke til beste sine sterke karakteristikker og kjappe konklusjoner rundt Markus Knutsens avgang og Neufs økonomi.
Les også: Chateau Bløff
I en sak som fortsatt er uavklart, men under stadig gransking for å få oversikt over rotet Knutsen etterlot seg, er det fristende å spørre hvor og hvem Johannesborg henter situasjonsbeskrivelsen sin fra. Har han hørt seg døv på korridortiskingen, baksnakkingen og den ansiktsløse drittslengingen han påstår preger studenthuset, eller går han andres ærende?
Johannesborg skal slippe å redegjøre for hvilken elementær journalistisk kildekritikk Universitas utøver på lederplass. Vi prøver likevel med en foreløpig faktagjennomgang. Dette er en pågående sak hvor forhastede slutninger basert på spekulasjoner ikke gagner noen. Vi har villet ha et større overblikk før vi skulle redegjøre, dog, Johannesborgs grunnløse spekulasjoner gjør at vi her vil imøtegå noen av de grovest feilaktige påstandene:
1. Markus Knutsen har egenhendig reddet Chateau Neufs økonomi.
2. Markus Knutsen ble mobbet vekk fra huset fordi han er fra BI.
3. Ingen på Chateau Neuf forstår markedsøkonomi.
4. «Maktmenneskene» på Chateau Neuf forstår ikke alvoret.
Knutsens virke har neppe ryggdekning fra noe man lærer på BI.
1. Når Johannesborg gir Knutsen alene æren for en vellykket nedbemanningsprosess, overser han viktige fakta: Arbeidet startet under tidligere formand Andreas Slørdahl, og ble veiledet av tidligere daglig leder Thomas Evensen. Hensyn til lover og ansatte krevde en ryddig prosess.
Johannesborg berører såvidt noe av bakgrunnen for det ekstraordinære medlemsmøtet 27. august, men bagatelliserer at Knutsen måtte svare for 70 regnskapsposter fra andre kvartal uten dokumentasjon. Hvor vanlig er det at en samlet kontrollkomité stiller en organisasjonsleder til ansvar for økonomiske avvik av et slikt omfang? Johannesborg må ha sovnet i timen da han valgte å sette fokuset på at enkelte tradisjoner fremstår for ham litt flåsete fremfor orienteringene på møtet.
2. DNS er en åpen organisasjon hvor folk snakker sammen. Da Knutsen begynte å overstyre husets og andre foreningers prosjekter og drift ble det misstemning. Når informasjonsflyten også strupes blir korridorene raskt en sikkerhetsventil hvor relevante opplysninger kan komme frem til riktig mottaker. I møte med mangelen på samarbeidsvilje overfor interne og eksterne aktører, slår Johannesborgs frelserbilde sprekker. Knutsens virke har neppe ryggdekning fra noe man lærer på BI.
BI har ikke skylden for Knutsens manglende lederevner. Vi har flere ildsjeler fra BI som bruker utdanningen til å gjøre Neuf til sitt sted. Det skal påpekes at det heller ikke er uten grunn samtlige utdanningsinstitusjoner i Oslo er å finne på betongslottet.
3. Chateau Neuf har slitt med underskudd i flere år, men å påstå at alminnelig markedsteori «ikke gir gjenklang» på Neuf er er en kortslutning. Helt siden Evensen kom til oss i 2014 har økonomien og driften sakte, men sikkert tatt seg opp. Dessuten startet styret i fjor å rydde opp i organisasjonens struktur.
4. Administrasjonen og Hovedstyret er fullt på det rene med alvoret i den økonomiske situasjonen. Omfanget av de økonomiske avvikene vil vi trenge tid til å avklare. Medlemsmøtet viste at vi ikke lar folk kaste seg rundt med studentetens penger; det vil den videre prosessen gjøre ettertrykkelig klart for alle involverte.
Chateau Neuf er et profesjonelt kulturhus som driftes av frivillige. Vi er en broilerfabrikk for kulturlivet i Oslo som gir studenter spillerom. Derfor føles det meningsløst at Universitas gjennom årrekker har gått inn for å spenne bein på alle som forsøker å skape et tilbud for Oslos studenter.
Dette er en oppklaring i en pågående sak og vi håper Johannesborg skjønner alvoret nok til å ikke komme med flere spekulasjoner. En ting er dog sikkert: Vi vil ikke risikere frivilligapparatet ved å oppfylle hans våte drøm om å la «Knutsens økonomiske ånd slå rot i den kolossale betongkolossen».