Kontroversiell kunst på Blindern

– Bak kunsten ligger det mange viktige fortellinger. Den kan på mange måter sammenlignes med forskning. Den åpner for undring, og man angriper den fra ulike vinkler. Samtidig stiller den mange spørsmål og gir ikke alltid like mange svar, sier kurator Ulla Uberg.

Universitetet i Oslo er et skattekammer med kunst. Likevel er det få studenter som stopper opp og betrakter skulpturene på vei til forelesning. Det synes Uberg er synd.

– Dette er ikke en engel, det er en seiersgudinne!

Kuratoren gestikulerer mot Medianfiguren som er plassert foran den grå betongveggen ved Matematikkbygningen og Pytagoras’ hage. Universitetet i Oslo besitter en kunstsamling på ikke mindre enn 1600 verker. Uberg, som også er ansvarlig for formidling og forvaltning av denne samlingen, fortsetter med å sitere filosofen og teologen Marcus Jacob Monrad, som levde på slutten av 1800-tallet.

– Monrad sa: Dette er universitetets ånd. Universitetets geist!

«Universitets ånd» var ingen populær gjest da den først ble plassert på toppen av gavlen til Domus Median i oktober i 1853. I et leserinnlegg i Morgenbladet samme år ble figuren kalt fryktelig og skribenten mente den så ut «som en jordmor med sitt nyfødte barn i sin hånd».

Etter 50 års motstand ble skulpturen fjernet på tross av Monrads begeistring. På 1990-tallet ble den satt opp igjen på Blindern. Tanken bak skulpturens plassering er litt uklar, men symbolikken er sterkt tilstede, mener Uberg.

– Den er et symbol på at universitetet er en seier for visdommen. Figuren forestiller visdommens gudinne som holder seieren over det uvitende i sin hånd, utdyper hun.

Ikke bare på Blindern: Et kunstverk førte til politiutrykning på HiOA

Slange i Pytagoras’ hage

– Der sitter Abel, vår mest berømte matematiker.

Uberg peker mot bronsestatuetten av Niels Henrik Abel, som er mest kjent for sine arbeider om elliptiske integraler og algebraiske ligninger. Abel døde i 1829 av tuberkulose, kun 26 år gammel. I den anledning lanserte universitetet en konkurranse om å lage et monument til minne om det unge geniet. Den redelige billedhoggeren Ingebrigt Vik gikk egentlig av med seieren i konkurransen, og statuen skulle opprinnelig stå ved inngangen til universitetets søylebygg i sentrum av Oslo.

– Så kom geniet Gustav Vigeland. Han høvlet over alle andre.

Uberg illustrerer ankomsten ved å lage en svusjende lyd. Vigeland lagde en tolv meter høy skulptur i stein og bronse av matematikeren, hvor Abel ble presentert som et geni med viltert hår. Han stjal oppdraget uten engang å ha deltatt i konkurransen.

Viks seiersbidrag ble derfor plassert på Frederikkeplassen på Blindern med nesa mot MatNat-bygningen. Framfor statuen har den norske matematikeren fått en av matematikkens mest grunnleggende læresetninger, Pytagoras’ setning. Den er nedfelt i brosteinen i form av firkanter.

Mer kunst på ved UiO: Hvor mange av disse har du lagt merke til?

Ett ugress, en student

Hvis Abel hadde løftet bronsehodet og sett en anelse til høyre hadde han fått øye på en kritthvit byste av sin kollega, matematikeren Sophus Lie. Den kanskje mest mattekyndige duoen Norge har fostret.

Brytningen i kunstformene på 60-tallet skapte konflikt mellom kunstneren bak bysten, Dyre Vaa og Arnold Haugeland, skaperen av Air, den gigantiske stålskulpturen som ruver midt på universitetsplassen. Bysten av Lie kan så vidt skimte Air fra sin krok i Sofus Lies auditorium.

Vaa levde samtidig som Haukeland, og han uttrykte stor misnøye med den nonfigurative fremtoningen til Air.

– De to skulpturene viser spennet i måten å tenke skulptur på i den tiden. Vaa var så sint. Han skrev et innlegg på kraftfullt nynorsk hvor det blant annet stod skrevet: «Det er kome eit ugras i rustfritt stål på Blindern». Han håpet vel at noen skulle rykke opp dette «ugresset», forklarer Uberg og ler hjertelig.

På universitetsplassen blir det fort klart at det hadde vært komplett umulig. Ettersom Air veier flere titalls tonn, er laget av stål, og skal tydeligvis tåle «tornado-styrke», forteller Uberg.

– Jeg tror ikke det er mange studenter som stopper opp og ser på den, men jeg tror mange studenter ville lagt merke til det hvis den ble borte, fortsetter hun.

Verdivurdering: Så mye er Munch-maleriene i aulaen til Universitetet i Oslo verdt

Den enorme figuren ble kjøpt av Freia i 1961 som en gave til universitetet i forbindelse med UiOs 150 års jubileum. «Det jeg vil med skulpturen, det er å låne lys fra solen og gi det tilbake til menneskene», uttalte Haukeland selv i et intervju med NRK. Platen som forklarer skulpturen er plassert den veien kunstneren selv mente det var best å se den fra, vendt ut mot Frederikkeplassen og Universitetsbiblioteket.

– Husk, det viktige med skulpturer er å aldri se den fra bare én vinkel, sier Uberg.

Verdien på det storslagne kunstverket vil hun ikke engang gjette på.

Hvem var egentlig? Dette er personene som har satt navn på byggene på Blindern, HiOA og andre studentsteder

Mye lys og mye mørke

En kvinne som har satt betydelige spor på Blindern er universitets første og så langt eneste kvinnelige rektor, Lucy Smith. Universitetet besitter Norges største portrettsamling, og rett innenfor inngangsdøren i Lucy Smiths hus henger et portrett av den tidligere jusprofessoren og rektoren. Hun er én av fire kvinner som har fått sette navn på et bygg ved universitetet.

– Selv om dette er et moderne portrett vil du se at det ligner. Det er mye mørke i bildet, men Gullvåg har fremstilt henne i lyset, som om hun trer frem. Hun var jo en pionér, konkluderer Uberg.

I tillegg til å være første kvinnelige rektor var hun også den første kvinnelige jusprofessoren i Norge. Smith døde 78 år gammel i 2013, men fikk muligheten til å være tilstede da huset ble navngitt etter henne i 2010.

Det norske studentersamfund: Har mistet store kunstverdier

En gang moderne 3D

Vi tar turen inn i Sophus Lies auditorium, hvor en innerst i et åpent rom finner en svart skulptur plassert i et glassmonter. Constructed Head no 2 er et moderne stykke kunst, forut for sin tid.

– Dette er ett av de viktigste verkene UiO har. Jeg har ikke lyst til å si noe om verdien på den.

Den har vært utlånt til de to prestisjefylte museene Guggenheim i Bilbao og Beyeler foundation i Sveits. Sin faste plass var derimot ute på Frederikkeplassen, etterhvert innså imidlertid UiO at Gabos verk måtte inn i varmen og beskyttes bak et glassmonter.

Verket ble laget da Gabo var i Christiania under 1. verdenskrig og hans bror, Antione Pevsner, studerte på MatNat og ble senere også en verdenskjent kunstner. Brødrene var russiske jøder og kom fra en velstående familie. Trolig ble de sendt til Norge av sin far for å slippe militærtjeneste.

– I dag har vi sett alt og lar oss ikke forbause, men den gangen var dette noe nytt når det kom til å lage tredimensjonale former. Den er laget med plater og tomrom. Det er vi som gir den form, sier Uberg.

Brudt form / Delt form

– Med disse to skulpturene her og Air så har vi en trekant, sier Uberg og peker mot skulpturen Brudt form og Delt form foran Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige (SV) fakultetet.

Den runde skulpturen Delt form foran SV, utarbeidet i bronse av Ervind Løffler, ble satt inn på Blindern i 2010. Uberg ser på den som en plassmarkør som fort blir et naturlig møtested for studenter som skal finne hverandre. Løffler var flyktning fra Ungarn og kom til Norge på slutten av 90-tallet, hvor han ble en veldig viktig og respektert nonfigurativ kunstner.

– Den er ganske sensuell. Du kan alltids lese den forskjellig, men se på de formene. Den er så øm. Hvis man bare tar seg tid til å se på den kan man se omsorg og beskyttelse. I mitt hode passer den godt ved SV fordi den uttrykker en slags mellommenneskelig forståelse.

Universitas har tidligere skrevet om bygg som er oppkalt etter akademikere: Hvem er personene bak Eilert Sundts hus, Eva Balkes hus, Anna Sethnes hus, Fredrik Rosing Bulls hus, Sophus Bugges hus og Georg Sverdrups hus, samt Sophus Lies og Finn Øiens auditorium?