Når møkk blir til gull
Harry, folkelig, trendy, sobert eller dannet. Spiller det egentlig noen rolle hva som er hva?
– Det er ikke umiddelbart lett å svare på hvorfor vi mennesker har en forestilling om høy og lav kultur. Eller god og dårlig smak, sier Magne Flemmen, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
– Pierre Bourdieu, den kjente franske sosiologen, sier at mening blir til gjennom forskjell. Altså at ulike tegn kun får innhold gjennom sin avgrensning til noe annet. I verket Distinksjonen tar han blant annet for seg bedømmelsen av smak. Han mener at dette er ett speilbilde av samfunnsstrukturen, at ulike grupper har forskjellig mengde av såkalt kulturell og økonomisk kapital. Og at dette vil påvirke hvordan de kler seg og ter seg.
– Tror du vi alle, kanskje særlig kultureliten eller akademikere, har et behov for å hevde oss og «gjøre oss bedre» enn andre?
– Bourdieu er opptatt av at det at eliten har en smak og «folket» en annen, ikke dreier seg om noe bevisst snobberi. Men selv om det ikke er snobbete i intensjon, er jo resultatet at en trekker grenser mellom seg selv og andre.
– Et interessant fenomen er når noen, gjennom det å løfte opp noe som har blitt ansett som søppelkultur, og gjøre det til «gull» – også opphøyer seg selv litt. En slik «lek med symboler» er typisk for middelklassen, eller kanskje helst kultureliten. Verden er aldri helt fastlåst, og en kan gjøre gevinst ved å manipulere eller leke med tings sosiale mening, sier Flemmen.
Noe av brodden i Distinksjonen er ifølge Flemmenat han viser hvordan forskjeller i makt og posisjon i det daglige uttrykkes som noe så harmløst som smak.
– Folk flest har jo en idé om smak, men det hele framstår ganske så uskyldig og individuelt. Men Bourdieu mener at maktstrukturene skjules slik. Forskjeller i makt framstår som smaksforskjeller og karisma, påpeker Flemmen.
På Moods of Norway driver de med «veksling av kulturell til økonomisk kapital» i praksis. Eller skaper kontraster, som designer og en av gründerne, Simen Staalnacke sier.
– Jo større kontraster jo bedre, ivrer han og fortsetter: Ta en traktor for eksempel. Den er jo ikke noe morsom i seg selv, men en traktor i gull er skikkelig kult. Eller en rosa fiskebåt, det skaper plutselig helt andre assosiasjoner. I det hele tatt er vi veldig glad i gull og rosa her, smiler han. Det er noe forfinet og dannet over det, penger og prinsesser. Satt sammen med litt bondske ting, eller fjord og fjell, blir det straks noe annet.
– Og så er vi veldig glad i det koselige. Som mormors vafler eller strikkeoppskrifter. Vi lager ting som både er kule og koselige, noe som ofte har blitt sett på som umulig. Det er rart, men nettopp derfor blir det stilig. Men vi driver ikke med ironisering av det folkelige, bondske eller harry altså. Vi ser på det med stor varme og inkluderer mer enn vi latterliggjør, vil jeg påstå.
– Er dette med kos og fascinasjon av det norske og trauste noe som er i tiden tror du?
– Å ja! Definitivt. Det er to tydelige trender nå. Det ene er å være opptatt av det økologiske. Det andre er å ville gå tilbake til røttene og tradisjonen. Og disse to henger nok litt sammen óg, innbiller jeg meg.