But is it art?
Avstanden mellom mote- og kunstverden er i ferd med å viskes ut. Også i Norge.
Maria Manuele Rodrigues er en kunstner som i en årrekke har brukt tekstiler og klær som uttrykk. Hun er spesielt opptatt av forbrukersamfunnet og identitetsdannelse. Prosessen er ofte like viktig som resultatet og dokumenteres gjerne. Hennes utstillinger kan inneholde masse folk, hauger med klær, ungdom som syr, interiør, kaffeslabberas, bilder laget av klær og posesalg av plagg. Selv om kunstnere som Rodrigues lager kunst av klær, betyr det ikke at klær er akseptert som kunst.
– Vi har faktisk et stykke igjen før tekstil og klær fullt og helt blir anerkjent som kunstform. Noe av årsaken kan ligge i at tekstil og mote har en klar kvinnelig konnotasjon. I Norge har vi i tillegg kommet kortere der enn flere andre steder. I England for eksempel har en rekke mannlige kunstnere lenge brukt tekstil, og da særlig strikking. Ofte i voldsomme installasjoner og prosjekter. De bryter dermed med den sterke kjønnsladningen, sier kunsthistoriker Mette Line Pedersen.
– Design blir ofte sett på som noe «kommers», og ikke som kunst. Men moteskapere jobber ofte med elementer som kan innebære at de beveger seg over i kunstverden, og omvendt. Mange kunstnere bruker klær og tekstiler som uttrykk. Og kommenterer gjerne også det kommersielle i samme sleng.
Det er også tydelig i Rodrigues arbeider.
– Tekstene på klær og smykker er ment å føre til refleksjon. For eksempel «Givememore», som er et av mine prosjekter. Det er et bastant og kraftig utsagn. Det gjenspeiler en holdning vi har i dag. Tekster som «Be big» kan være litt avhengig av plagget og hvem som bærer det. Mesteparten av tekstene har en ambivalens i seg, slik som mennesker er, sier Rodrigues, som ble uteksaminert med hovedfag fra Kunsthøgskolen i Oslo, Institutt for tekstil (da SKHS) i 2003.
Kunsthistorikeren forklarer at det har skjedd en utvikling i forholdet mellom kunst og mote de siste to tiårene.
– På 90-tallet og frem til i dag har det skjedd det masse spennende. Kunsthåndverkere og andre som bruker tekstil, blir tatt opp i «det gode selskap» som de siste i rekken. Fra da og frem til nå, har grenser blitt flyttet på og mange leker med både genre, materialer og uttrykk. En viktig årsak er nok at sentrale kunstinstitusjoner, som skoler og museer, har blitt slått sammen. Det ble stadig mer anerkjent at man kunne bruke tekstil, på linje med andre materialer, også for å uttrykke en ide, sier Pedersen og legger til at det var først på 2000-tallet at man begynte å se på mote i kunsthistorie.
– I akademia er det en blanding av fascinasjon for og avstand til mote og tekstil.
– Hva gjør at noe tekstilt eller et plagg kan betegnes som kunst?
– Hensikten bak, er sentralt, synes jeg. Hvis klær masseproduseres for salg, kan det vanskelig kalles kunst. Det bør være noe unikt, og en bevisst ide og tanke bak, gjerne at man vil utfordre, uttrykke noe politisk eller overraske. Standardsvaret når det gjelder kunst generelt er jo at det er to kriterier som må være oppfylt: Du må ha den rette utdannelse som kunstner, og du må stille ut eller vise kunsten din i den rette sammenheng, altså i et galleri eller annet som tilhører en kunstinstitusjon. Men også her er det diskusjoner. Det er jo mange klesdesignere som på catwalken viser de rareste og fantasifulle kreasjoner, svært kunstferdig sådan. Og flere kjeder og reklamefolk bruker kunstassosiasjoner i sine produkter. Motedesignere og kjeder har sågar utstillinger, men ikke uten at det skaper debatt.
Takk til Oslo Prosjektrom for lån av lokaler.
Maleriene på staffeliene er laget av Eva Fagerli Sæthren.
Fotografiene som skimtes i bakgrunnen er tatt av Marius Schultz.
- Maria Manuela Rodrigues ble uteksaminert med hovedfag fra Kunsthøyskolen i Oslo, Institutt for tekstil (da SHKS) i 2003. Hun har skrevet flere bøker om gjenbruk, hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger, mottatt en mengde stipender, blitt oppkjøpt offentlig og skal juryere for neste store årlige utstilling for kunsthåndverkere i Norge. Hun brukes mye til historiefortelling og skal ha utstilling på, og i samarbeid med, Norsk Trikotasjemuseum i 2009 med fokus på undertøy.
- Mette Line Pedersen er kunsthistoriker fra Universitetet i Bergen, jobber som formidler på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, der de nå skal ha en kunstutstilling med seks forskjellige kunstnere som alle jobber med tekstil.
