Psykologtilbud kan kuttes kraftig

– Konsekvensene av dette er at vi får lengre køer, sykere mennesker og studenter som ikke får hjelpen de trenger. Det er allerede et økt press på psykisk helsetjenestetilbud i kommunen.

Leder av Velferdstinget i Oslo (VT) Marius Torsvoll er misfornøyd med at de til sammen 2,5 millionene Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) fikk etter revidert Oslobudsjett til psykisk helsetilbud i 2022 ikke videreføres det kommende året.

Flere syke, dårligere tilbud

Byrådet bevilget pengene til SiO som følge av og i frykt for pandemiens konsekvenser. Studentene rapporterer om stadig verre psykisk helse. Hver tredje student rapporterer om alvorlige psykiske plager, viste studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Parallelt med at flere studenter sliter psykisk, står de psykiske helsetilbudene altså i fare for å kuttes i neste års budsjetter. I tillegg til det foreslåtte kuttet i Oslobudsjettet, foreslår regjeringen i forslag til statsbudsjett å kutte 25 millioner til studentvelferden samskipnadene tilbyr, herunder psykiske helsetilbud og andre lavterskel velferdstjenester.

Oslobudsjettet behandles av bystyret 7. desember. Regjeringen er nå i forhandlinger med SV om statsbudsjettet som vedtas i desember. Kuttet fra byrådet tilsvarer 2400 psykologtimer, bekrefter Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Som følge av det eventuelle bortfallet av støtten, risikerer SiO Helse å måtte kutte i tilbudet. Med regjeringens kuttforslag, må SiO Helse trolig kutte enda mer, frykter Torsvoll.

– Regjeringens kutt i bevilgninger til velferdstilbud tilsvarer cirka det samme som 4000 psykologtimer. Dermed risikerer SiO å tilby over 6000 færre psykologtimer. Til sammenligning har SiO tilbudt 5331 timer hos rådgivningstjenesten sin og 17.958 konsultasjoner hos den psykiske helsetjenesten.

Kuttene tilsvarer en tredjedel av dagens tilbud. Torsvoll peker på at SV i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens kutt. VT jobber nå tett opp mot byrådet for å reversere kuttene. Torsvoll frykter at kuttene lokalt og nasjonalt vil føre til lengre ventetider for studenter i Oslo.

I dag er det to ukers ventetid for førstegangskonsultasjon og 8-10 ukers ventetid før første behandlingstime.

– Pengene var et ekstraordinært tiltak under pandemien.At byrådet ikke viderefører midlene, vitner vel om at vi nærmer oss en normaltilstand?

– Ja, i finansiering, men tilbudet matcher ikke lenger den etterspørselen som finnes. SiO rapporterer om økt trykk hos både rådgivning og psykolog. Vi er i en situasjon hvor behovet er større enn kapasiteten, sier Torsvoll.

Kan bli lengre ventetid

Etter pandemien har SiO Helse opplevd pågang fra studenter som trenger noen å snakke med, noe som har ført til økt press på samskipnaden. Det sier Trond Morten Trondsen, direktør for SiO Helse.

– Ekstrainntektene vi har fått kommunalt fra Oslo kommune, Kunnskaps- og helsedepartementet, har derimot gjort at vi kan ha ekstra kapasitet, sier Trondsen, før han bekjenner hvilke konsekvenser bortfallet av ekstrainntektene vil ha:

– Uten ekstrainntektene vil ventetiden bli betydelig lenger for studenter i Oslo, sier han på telefon til Universitas. SiO Helse tilbyr et gratis lavterskeltilbud for studenter som trenger å snakke med rådgiver, psykolog eller sosionom. Man kan få inntil ti behandlingstimer.

Trondsen mener tilbudet er svært viktig for mange studenter og sier at det fysiske lavterskeltilbudet på campusene vil merke at stat og kommune kutter i bevilgningene sammenlignet med årets tilbud.

– Det er ikke gode nok tilbud i stat og kommune som kan kompensere for en reduksjon i vårt tilbud. Der er det lengre ventetid og høyere kriterier for å få hjelp, sier han.

– Kuttene betyr rett og slett at færre får tilbud gjennom samskipnaden.

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam er også bekymret for hvordan kuttene vil ramme velferdstilbudet på campusene i Oslo. Hun frykter særlig for gratis lavterskel- og behandlingstilbud gjennom samskipnaden, som hun regner med ikke kan opprettholde samme nivå som før.

– At studiestøtten justeres og ikke økes, hjelper heller ikke på dagens situasjon for studentene, ifølge henne.

Forsvarer kuttet

Helsebyråd i Oslo Robert Steen (Ap) sier han gjerne skulle videreført støtten. Han begrunner kuttene i krevende tider og strammere budsjetter.

«Jeg skulle ønske at vi kunne fortsette å gi SiO ekstra støtte, men vi må også ta hensyn til at det er mange andre i Oslo som har det vanskelig», skriver han. Helsebyråden forteller at de må prioritere helsetjenestene som kommunen har ansvaret for, og poengterer at disse er tilgjengelige for studentene i Oslo.

«Det er for eksempel lavterskeltilbudene Rask psykisk helsehjelp, UngArena, de ulike helsestasjonene for ungdom, helsestasjon for gutter, helsestasjon for kjønn og seksualitet og Sex og samfunn».

Ovennevnte eksempler har blitt prioritert og styrket i budsjettforslaget til neste år, opplyser han.

«Er kommunen bedre rustet til å ta imot studenter som ellers hadde søkt hjelp hos SiO?»

«Byrådet har styrket tilbudet til befolkningen, og dette er noe vi har ambisjoner om å fortsette med. Men om det noen gang blir nok? Nei, det tror jeg ikke». Han understreker at kommunen skal ta godt vare på alle som bor i byen.

Torsvoll i VT er imidlertid usikker på om problemet løses ved at de øvrige psykiske helsetilbudene styrkes, slik Steen viser til, som tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Det er et tilbud for personer med lette til moderate psykiske plager. På hjemmesidene deres oppfordrer de imidlertid studenter å oppsøke SiO for tilsvarende hjelp.

– Det er mange studenter som går til Samskipnaden for hjelp fordi det er et kjent tilbud for, og fordi det aktivt markedsføres mot, studentene. Det gjør ikke de øvrige kommunale tilbudene, sier han.

– Mener du at SiO bør ha et monopol på tilbudet?

– Nei, på ingen måte. Men SiO er en utrolig viktig bidragsyter for studenter. Å se dem som den aktøren og kunnskapsbasen er utrolig viktig.

Skylder på stramt budsjett

Statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap) viser til strammere tider som årsak til forslaget om endringer i tilskuddsordningen for studenter og psykisk helsetilbud i statsbudsjettet.

«Budsjettet er strammere på alle områder, og det gjør at vi må prioritere hardere», skriver han. For at studentene skal lykkes med studiene, må de trives, ha gode levekår og et godt og inkluderende læringsmiljø, mener Bekeng.

I forlengelse skriver han at det er gledelig at både Levekårsundersøkelsen og SHoT-undersøkelsen viser at det er et flertall av studentene som rapporterer at de alt i alt har god eller svært god helse.

«Samtidig må vi ta på alvor at det er en økning i andelen studenter med alvorlige psykiske plager».

«Hvorfor velger dere da å halvere tilskuddsordningen til studenters psykiske helse og kutte i studentvelferd?»

«Endringene i tilskuddsordningen tilsvarer tallene frem til 2022. Ordningen lå frem til da på rundt 20 millioner kroner». Bekeng poengterer at Regjeringen har foreslått å bevilge 300 millioner kroner til forsterket innsats på psykisk helse, selv om budsjettet er stramt. u