Vasser i papirer

Tidligere jusstudent Christer Gulbrandsen ble sjokkert da han oppdaget hvilken papirmølle som må settes i gang for å levere masteroppgave i rettsvitenskap. Han har tidligere doktorgrad i statsvitenskap og stiller seg undrende til at juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) gjør det så tungvint for studentene og for seg selv.

– Et urimelig antall ark må til for å levere inn oppgaven. Først skal fakultetet ha fire eksemplarer. Deretter skal man levere inn fem skjemaer for å bekrefte at man har levert i tre ulike systemer, sier Gulbrandsen.

Både læringsplattformen Fronter, arkivtjenesten DUO og brukerportalen Studentweb skal ha hver sin utgave med tilhørende skjema.

Innrømmer problemet

Ansvarlig for masteroppgavene ved Det juridiske fakultet, Kirsten Sandberg, innrømmer at byråkratiet er et problem.

Hun forsvarer behovet for papir med mangelen på en tilfredsstillende teknisk løsning som kan erstatte papirmølla. Hun sier at fakultetet har jobbet med en løsning for digital innlevering, som en del av UiOs fremtidige satsing på såkalt digital eksamen. Det er uvisst når dette er på plass.

– Dette har blitt prioritert høyere av fakultetet. Men i kjølvannet av dette er det aktuelt å prøve å finne en liknende løsning for masteroppgaver, som igjen skal løse papirmølleproblemet, sier Sandberg.

Skjemavelde

– Et skjema her og et skjema der, og et skjema for et skjema. Det kan da ikke være nødvendig. Jeg har aldri vært borte i lignende. Det er ikke en enkeltpersons feil, men skyldes kollektiv inkompetanse fra fakultetets side, sier Gulbrandsen.

Årsaken til skjemaveldet skyldes at det kun er ett årsverk som jobber med masteroppgaver.

Sandberg sier det er umulig for den som har ansvar for oppgavene å gå inn og sjekke alle systemer for at studentene har gjort og levert oppgavene riktig.

– Så lenge vi ikke får mer arbeidskraft til dette arbeidet, og den tekniske løsningen er slik den er per i dag, må disse skjemaene til, sier Sandberg.

Byråkratiet eser ut

Antallet faste administrativt ansatte ved juridisk fakultet har vokst fra 116 i 2002 til 168 i 2012, ifølge tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Fakultetsdirektør ved juridisk fakultet, Benedicte Rustad, mener forklaringen på dette er flere nyopprettede årsverk ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Både fakultetsdirektøren og ansvarlig for masteroppgaver er uenig i at fakultetet har blitt for byråkratisk.

– Vi prøver etter beste evne stadig å bedre situasjonen for studentene. Digital eksamen er et godt eksempel på dette. Dette vil forhåpentligvis minske problemene videre, avslutter Sandberg.