– Det handler om å få være seg selv

Da Charlie begynte på en master ved Universitetet i Oslo, møtte hen en mur av byråkrati. Å få bruke sitt valgte navn i e-post og på Canvas viste seg å bli en flere måneders lang kamp. Flere transstudenter opplever at universitetets systemer ikke er laget for dem. 

– Jeg trodde ikke det skulle være et problem. Jeg hadde brukt mitt valgte navn under hele bachelorgraden i Nederland og tenkte at dette fikser Norge lett, sier Charlie. 

Hen flyttet til Oslo i fjor sommer for å begynne på en toårig mastergrad ved Universitetet i Oslo (UiO). Charlie er transperson og bruker et annet navn enn sitt juridiske. Charlie ønsker ikke å stille opp med fullt navn, i frykt for reaksjoner. Allerede før avreise til Norge tok hen kontakt med universitetet og spurte om det var mulig å bruke sitt valgte navn i systemene. 

– Først svarte ingen. Så ble jeg sendt til fakultetet. De svarte heller ikke. Da jeg møtte dem fysisk under fadderuka, fikk jeg bare høre at hvis det ikke står i passet ditt, kan de ikke gjøre noe. 

Da Charlie begynte å studere, og gruppeinndelinger ble lagt ut i Canvas og på nettsidene, sto det juridiske navnet oppført. 

– Jeg måtte forklare hvem jeg var og ble på en måte tvunget til å komme ut – før jeg egentlig hadde lyst. 

Uønsket utlevering

 Charlie måtte stadig forklare hvorfor det sto ett navn i e-posten, men et annet i signaturen. 

– Noen forelesere tok det på alvor. Andre svarte fortsatt med feil navn. Det er slitsomt å måtte følge opp. 

Etter vinterferien sendte Charlie inn en formell klage sammen med en medstudent. Den var på fem sider, med e-postlogg, skjermbilder og akademisk dokumentasjon. Først da ble det gitt beskjed om at det var mulig å endre visningsnavn i enkelte systemer, som e-post og Canvas. Universitas har sett korrespondansen. 

– Jeg vil jo ikke at UiO skal endre diplomet mitt. Jeg vil bare bli kalt det jeg heter. Det er så lite for dem, men så stort for meg. 

Kontrast mellom mennesker og system 

Alec Roslonska, doktorgradsstudent ved forskningssenteret CREX ved UiO, er transmann. Han har også hatt utfordringer med å få bruke sitt valgte navn i systemene til universitetet. Han fikk en helt annen respons blant kollegaene enn fra administrasjonen som har ansvar for universitetets tekniske systemer. 

– Kollegaene mine var veldig støttende. Da jeg fortalte at jeg ville bli kalt Alec og bruke han/depronomen, hjalp lederen meg med å sende en kort, nøytral e-post til hele senteret. Jeg fikk gratulasjoner og støtte. Det var lavmælt, trygt og fint, forteller han. 

Universitetets systemer skulle vise seg å være en helt annen sak. 

– Jeg ble fortalt at det ikke gikk an å endre e-postnavnet uten å først endre det i Folkeregisteret. Men jeg er polsk, og der måtte jeg ha saksøkt foreldrene mine for å få juridisk navneendring. Det var helt uaktuelt. 

Roslonska skrev en lengre epost til IT-avdelingen som svar. 

– Jeg forklarte hvorfor dette er skadelig. At det å bli omtalt med mitt gamle navn i e-postsignaturen, tvinger meg til å være åpen om at jeg er trans. At det utsetter meg for risiko. 

Noen dager senere fikk han en overraskende beskjed: navnet var blitt endret likevel. 

– Jeg aner ikke hvorfor. De sa at det egentlig ikke er UiOs praksis, men at de har mulighet til å overstyre og valgte å gjøre det i mitt tilfelle. Det virker mer som et unntak enn en løsning. 

UiO har et klart ansvar 

Universitas har spurt Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hva de tenker om situasjonen til de to studentene. De er tydelige på at personer med kjønnsinkongruens har vern etter loven, uavhengig av juridisk kjønn eller medisinsk behandling. 

– Universitetet har et ansvar for å undersøke hvordan man best kan ivareta alle studenters rett til å bli kalt deres valgte navn, og at dette brukes som utgangspunkt for generering av blant annet epostadresser, registrering i læringsplattformer, ID-kort mm., skriver ombudet i en e-post til Universitas. 

Ombudet anbefaler at institusjoner gjør dette gjennom tydelige rutiner, eller ved å gi studenter mulighet til å registrere valgt navn i studentportalen. De understreker at dette handler om likeverdig deltakelse, og at utdanningsinstitusjoner selv må ta ansvar for løsningen. 

Hentes fra folkeregisteret 

Universitas har spurt UiO om de har en ordning slik at studenter kan registrere et valgt navn til bruk i universitetets systemer. De skriver at studenters navn hentes direkte fra Folkeregisteret, men at UiO «ved tungtveiende grunner kan overstyre visningsnavn i de nevnte systemene. Dette er en løsning for studenter som er i en situasjon hvor fravær av en slik overstyring kan være til utilbørlig ulempe eller f.eks. sette dem i fare i sitt hjemland eller hjemmesituasjon». 

– Anses kjønnsinkongruens og ønsket om å unngå uønsket «outing» som en slik grunn? 

«Vi har forståelse for at personer med kjønnsinkongruens kan trenge tilrettelegging i studiesituasjonen, og ser at det er behov for en gjennomgang for å sikre at disse studentene blir ivaretatt», skriver studiedirektør Audun Digerud i en e-post til Universitas. 

I e-posten påpeker han at også at Universitets- og høyskoleloven gir studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen – så sant dette ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen det gjelder. 

Behov for gjennomgang 

Digerud skriver at UiO ser at det er behov for å gå gjennom hvordan de tar imot og behandler henvendelser fra disse studentene. «Studentene det gjelder kan være i en sårbar situasjon, og det kan være behov for å gjøre det tydeligere hvordan de får støtte på UiO.» 

Han erkjenner at det ikke bør være opp til hver enkelt student å finne riktig vei i systemet. 

«De skal ikke bli kasteball, men få riktig svar fra riktig sted uavhengig av hvor de henvender seg ved UiO.» 

Charlie er glad for at endringen i Canvas til slutt ble gjennomført for hens del. Samtidig er hen frustrert over hvor lang og tung prosessen måtte være. E-posten er fortsatt ikke endret. 

– Jeg kan ikke være den eneste transstudenten ved UiO. Hvorfor finnes det ikke noen ordning? Dette handler ikke om spesialbehandling. Det handler om å få være seg selv.