– Lite ambisiøst

24. oktober ble den nye byrådsplattformen med navnet Hammersborgerklæringen lagt fram. I den har «Studentbyen Oslo» fått en halv side – av totalt 48 sider. Studentpolitikerne i Oslo er uenige om hvor fornøyde de er med studenttiltakene.

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus Karl Magnus Nyeng synes plattformen utgjør et godt utgangspunkt for Oslos studenter. Hans motpart på Blindern er derimot uenig.

– Denne planen er lite ambisiøs, mener leder for Studentparlamentet ved UiO Elisabeth Hoksmo Olsen.

Avsnittet om «Studentbyen Oslo» består av syv punkter. Noen av tiltakene som nevnes er økt støtte til psykisk helsehjelp for studenter, utbygging av flere studentboliger, og videreutviklingen av den kommende studentmeldingen.

Olsen understreker at det er fint med en overordnet plan med fokus på ulike saksområder, men reagerer på mangelen på konkrete tiltak. Hun forventer konkrete tiltaksplaner i tiden fremover.

– Det er ingen konkrete tall, summer og tiltak i erklæringen. Slik overordnet politikk rommer mye, og impliserer alene lite om hva politikerne egentlig tenker å gjøre, sier Olsen.

Hun synes derfor erklæringen er en god start, men mener det er behov for spesifisering av prioriteringer fra politikernes side.

Ansvarliggjør studentorganene

Leder for Velferdstinget Karl Magnus Nyeng er uenig, og forteller at de er fornøyde med studentpunktene i Hammerborgserklæringen. 

Årsaken er at Velferdstinget mener de har fått gjennomslag på flere av sine hovedsaker, som for eksempel flere studentboliger, finansiering til det nye studenthuset i St. Olavs gate og støtte til psykisk helsehjelp. Han mener dette viser at studentene blir lyttet til og prioritert.

På spørsmål om ikke mangel på konkrete tall, summer og tiltak kan gjøre det lettere for politikere å sluntre unna lovnadene sine, mener Nyeng at den overordnede planen heller skaper forhandlingsrom.

Han mener det hviler et ansvar på studentorganer som for eksempel Velferdstinget, til å påvirke hva de konkrete tiltakene blir.

– Vi må følge med i budsjettforhandlingene og det reviderte budsjettet. Nå har politikerne lagt fram en rekke politiske mål som setter forventninger. Da er det vår jobb å påse at de oppfyller det, og ikke slipper billig unna, sier Nyeng.

Venter på studentmelding

Leder for Studentparlamentet ved Oslomet Henriette Bøe er enig med Olsen om at det skorter på konkrete tiltak i erklæringen, men sier de er spesielt fornøyde med den videre satsingen på studentmeldingen.

– Studentmeldingen er en viktig kartlegging av studentmassen i Oslo og Akershus, og vi håper det kan bli en strategi som dekker det store mangfoldet av studenter i Oslo, sier Bøe.

Hun mener studentmeldingen kan bidra til at vi får et større fokus på utfordringene som ligger i studentmassen, og sier hun ser fram til konkrete tiltak i studentmeldingen.

Målet om å lage en studentmelding ble vedtatt enstemmig i byrådet i juni 2023, og Oslo er med det sist ute av de store studentbyene med å lage en helhetlig strategi for studentene. 

Oslo kommune har nylig lyst ut en stilling som prosjektansvarlig for studentmeldingen, og leder for SiO Stine Johannessen mener det er politisk tyngde i at det kommende byrådet fortsetter å satse på studentene.

– Jeg er ikke så opptatt av hvilket byråd som gjør det. Det viktigste for oss er at studentene prioriteres som et tydelig satsingsområde fra politisk hold, sier Johannessen.

Mangler konkrete studenttiltak

Olsen sier hun er spent på utviklingen fremover, og sier hun godt kan forstå hvis studentene som gruppe sliter med å forstå hva politikerne ønsker å gjøre for dem i tiden fremover.

– Jo mer konkret politikk, jo bedre, sier hun.

– Mangel på konkret politikk kan lettere føre til at studenter som en samfunnsgruppe føler seg glemt og nedprioritert i Oslo, mener Olsen og påpeker at Oslos studenter utgjør omtrent ti prosent av byens befolkning, og dermed er en viktig samfunnsgruppe.

Olsen understreker dette poenget med et eksempel fra avsnittet om «Kollektivtilbud i verdensklasse» i Hammersborgerklæringen.

Der er det lagt fram et forslag om en kraftig reduksjon av pris på månedskort for voksne og barn, uten at studentene nevnes. Hun sier at den overordnede planen for reduksjon i prisene på kollektivtransport er bra, men skulle gjerne sett at kollektivprisene ble gratis for studenter, på samme måte som de planlegger for barn.

– Studentøkonomien er presset, og pris på kollektivtransporten er noe man helt konkret kan gjøre noe med, påpeker Olsen.

Spent på utviklingen

Nyeng er likevel enig med Olsen om at ingen av disse løftene er verdt noe uten konkret handling.

– Studentdemokratiet er nødt til å holde politikerne litt i ørene, sier han. 

Nyeng forteller han generelt er positiv til erklæringen, men kaller tiltakene for kulepunkter i et dokument, og uttrykker at det i seg selv ikke er godt nok.

– Disse tiltakene er ikke verdt noe stående i arkivet. Det må handles og tiltakene må aktiveres, sier Nyeng.