P3-pop og Raga (og et helvetes mas om eksen)
Synne Sørgjerd leverer en fengende, men noe repetitiv konsert
Hvem: Synne Sørgjerd
Hvor: Ingensteds (by:Larm)
Når: Torsdag 13. september
På Ingensteds kommer Synne Sørgjerd ut på scenen med kapteinslue og viser at det er hun som skal styre showet. Det klarer hun godt. Bass, trommer og el-gitar sammen med forberedte tracks fungerer godt som grunnlag for hennes krystallklare vokal. Gode riff og godt driv, presis og fengende vokal. Publikum ser ut til å like det de hører. Hører du gjennom Synne Sørgjerds diskografi er det ikke vanskelig å definere hvor i sjangerlandskapet hun befinner seg. Typisk P3-pop, tenkte jeg på forhånd. Det viste seg å stemme meget godt.
Sørgjerd er presis og spytter nærmest ordene. Raga rockers er en stor inspirasjonskilde, skal man tro artisten selv. På høsten i fjor kom hun med platen «Seiler på sjøen og har noen å hate». Det er en direkte referanse til Raga Rockers klassiker «Noen å hate». Og det er ingen tvil om hvem Sørgjerd hater: eksen. Han er hovedtemaet for konserten.
Å hate eksen er alltid god underholdning. De fleste har en eks de misliker, i hvert fall litt. Her er det lett å slenge seg på. Men til tross for fengende og ærlige tekster, blir det til slutt litt vel mye snakk om denne eksen, nesten pubertalt. Historiefortellingen mellom låtene er klein. Sannsynligvis bevisst fra artistens side, men det gjør det ikke mindre ubehagelig. Sørgjerd starter en av låtene med å spørre om folk er glad i shots, før hun styrter nedpå sin egen. Innledningen til neste låt er ikke særlig mye bedre:
Følger dere meg på instagram?
Jaa, kommer det fra noen i salen.
Har dere sett rumpebildene mine? Jeg har mistet følgere etter det, hva faen?
En middelaldrende mann i salen er tydeligvis underholdt, og roper at Sørgjerd skal ta en shot til. Akkurat denne delen av konserten blir i overkant for en sindig sørlending som meg.
Musikken er fengende, det er det ikke tvil om, men det blir repetitivt i lengden. Hadde Sørgjerd vist større variasjon hadde det løftet konserten et par hakk.
«Vi ække chill vi ække cool, hvis det er det du tror», synger hun. Kanskje trenger vi faktisk noen å hate. Synne Sørgjerd gjør i hvert fall det. Jeg er glad det ikke er meg.