Sjelelig visepop vasker vekk våre synder

Universitas har sett Ratthews, Tyr, Miriam Bryant, Nelly Moar, Shiner, Live Hanken og Swank Mami på årets by:Larm-festival. 

Hvem: Live Hanken
Hvor: St. Edmunds kirke
Når: Lørdag 21:30

Vekk fra larm og støyende band nede i Blå- og Ingensteds-gryta, trekker vi oss til- bake inn i St. Edmunds kirke for å høre den ukjente Live Hanken. Uten profil på Spotify og med bare noen filmsnutter av låtene sine på Instagram, er vi forventningsfulle og nysgjerrige på hva denne sangeren vil vise oss. Ti minutter før konserten sitter kun seks, syv publikummere og venter stille i det intime, blå kirkerommet.

Når konsertstart begynner å nærme seg, fyller kirken seg opp. Live Hanken kommer alene inn i det hellige rommet. Hun står barføtt foran to mikrofoner med en akustisk gitar i hendene.

Live Hankens første sang er skjør, kraftfull, åpen og ærlig. Med kun akustisk, drivende gitar og vokal som hun legger lagvis i lydbildet ved hjelp av de to mikrofonene, blir musikken lengtende, rivende, melankolsk og stemningsfull. Stemmen hennes blåser som en vind gjennom kirkerommet, mens gitaren har en vuggende rytme. Jeg føler jeg sitter i en seilbåt, midt ute på havet, midt på natta under en stjernehimmel på vei til et blinkende fyr langt, langt unna.

I den neste låta kommer Lives silkemyke stemme enda klarere frem. Med enkelt fingerspill i valsetakt fra gitaren, står stemmen hennes alene i låta «Raise the Sun». Det er så delikat og presist utført. Det er bare helt nydelig.

I sangene tar Live opp temaer om kjærlighet og relasjoner, men også dypere temaer. Låta «Hey» handler om å finne seg selv på en holme, mens «Words» handler om å lure på hva som foregår inne i hodet på en annen. Nære og ekte tekster som får hjertet mitt til å lande i kroppen. 

Lives melodier spenner seg mellom lyse, luftige tonesprang til å ligge i et mer hverdagslig register. Hun synger helt uanstrengt, men samtidig insisterende og følsomt. Det river i kroppen. Publikum svømmer i musikken. Akustikken i kirken gjør at klangen brer seg over hele rommet og blir kastet som bølger mellom kirkeveggene. I et øyeblikk høres det ut som om lydene kommer fra alle kanter.

Når konserten er ferdig, kjennes det som om Lives sjelelige musikk har vasket vekk alle mine synder. Jeg vil ikke tilbake til øl, sigg og støyete indierock igjen. Det eneste jeg lurer på er når denne musikken kommer på Spotify og hvor kan jeg høre mer. For dette klare, sterke uttrykket vil jeg ikke gi slipp på.