For kul for Oslo by!

Universitas har sett Ratthews, Tyr, Miriam Bryant, Nelly Moar, Shiner, Live Hanken og Swank Mami på årets by:Larm-festival. 

Hvem: Swank Mami
Hvor: Indigo
Når: Lørdag 20:30

Det ligger en merkelig spenning i luften når det røde Indigo er fylt til randen allerede før konserten har startet. Artisten som bare et par timer tidligere stakk av med by:Larms egne stjernekåring, er straks ventet, og det er et ivrig publikum som ønsker å få et glimt av den beryktede sangeren.

Scenen står fremdeles tom når lokalet plutselig fylles av en hard technobeat over den frekke strofen «Swank is a bad bitch» på repeat. Det lille rommet har med ett fått en heit klubbstemning over seg, og publikum er allerede overbevist da bmp-en brått synker. Den harde bassen avtar og glir over i en drømmende melodi.

Swank tropper opp på scenen, og studioviften sørger for at det stilige, oransje håret blåses i alle retninger. Med svart korsett, knestøvletter og digre lærhansker som rekker henne til albuene, ser Swank ut som en ekte superstjerne, og vet nok allerede svaret når hun spør publikum flørtende «Are you ready to have some fun?».

Åpningslåta «Venus Retrograde» er svevende og deilig, og publikum svaier til lyden av sangerens myke, nærmest sensuelle stemme. Jentene på forreste rad lukker øynene, men rekker ikke å gjøre det lenge før den sprettende introen til «Ready» begynner. 

Den afroinduserte elektronikaen akkompagneres av noe likt lyden av en apito-fløyte, og får raskt alle opp på tærne. Kombinasjonen av jentete nynning og melankolsk gitar som neste sang begynner med, får det til å se ut som at den vil gå i en banal retning, helt til vi enda en gang blir overrasket av røffe techno-trommer. Det er en kreativ yin-yang, måten den skarpe rytmen kontrasterer den feminine vokalen på, og sørger for at man i valget mellom å synge eller danse til «FWU», ender opp med å gjøre begge deler.

Kolleksjonen av instrumentaler som Swank sitter på i de ulike sangene er virkelig imponerende, og kanskje hennes aller beste tilbehør. Den smarte produksjonen sørger for et høyt energinivå gjennom alle låtene, men også for at de brå pausene mellom låtene blir litt staccato-preget. Det blir fort en naken stillhet mellom de fengende rytmene, og hun blir tidvis stående litt alene. En DJ til å flette overgangene i hverandre og komplimentere Swank på scenen, hadde gjort mye – kun fordi man ikke helt vil hoppe ut av den kule elektronikaen.

Selv om det bertete pop-uttrykket alltid ligger til grunn, blir man aldri for komfortabel i én sjanger underveis; her mingles det på kryss og tvers med techno, jungle og afrobeat. Konserten avsluttes også med dunkende jersey club i «I Saw U», som det ikke er rart at publikum kan helt utenat. Lyden av Swank er bouncy, leken og forførende.

Tittelen på hennes nye EP «Eurostar» er ikke arrogant selvproklamasjon, for det kan være lurt å få med seg den voksende stjernen så lenge Oslo by har Swank for seg selv. Det kan nemlig bli eksklusivt raskere enn man tror.